Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

#motkultur og mediemangfold

Hurra for de mange små mot store giganter – også i det offentlige ordskiftet.

Demonstrasjon: Bunadsgeriljaen kjemper for et trygt og godt fødetilbud over hele Norge. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
Demonstrasjon: Bunadsgeriljaen kjemper for et trygt og godt fødetilbud over hele Norge. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

Medieåret har vært godt – og litt vondt. I verden rundt oss faller tilliten til og bruken av etablerte og ansvarlige medier. Slik svekkes demokratiet og den offentlige samtalen.

Norge går, til en viss grad, motsatt vei. Nordmenn vil ha norsk redaksjonelt innhold. 83 prosent av Norges befolkning leser norske aviser på papir eller digitalt. I tillegg bruker hele 94 prosent av befolkningen et av NRKs mange tilbud daglig.

Men også nordmenns mediebruk blir mer global. Alle tradisjonelle medier møter sterk konkurranse fra globale giganter, som Facebook, Netflix, Google, Spotify – og konsumet av norske medier er blitt redusert. Denne utviklingen har dramatiske konsekvenser for den norske medieøkonomien, for folks informasjonsinnhenting og for vår felles virkelighetsforståelse, skriver forskningsdirektør Knut-Arne Futsæter i Kantar Media.

I den stadig sterkere konkurransen om folks tid gjør likevel Nationen det brukbart. Vi vokser i opplag og lesertall. Ikke siden 2007 har flere abonnert på Nationen. Vi opplever også stor digital vekst i sidevisninger og unike brukere. Vi tror denne veksten kan fortsette. Hvorfor tror vi det?

Fordi hvor vi lever, hvordan vi lever og hva vi lever av er sentrale spørsmål i vår tid. Fordi stadig flere er opptatt av mat og landbruk: av lokal og bærekraftig mat, produsert på egne ressurser. Klimakamp og rettighetskamp veves inn i dette, det samme gjør distriktsopprøret som feier over vårt land. Som vi har dekket i hele år, gjennom storsatsingen Den stille sentraliseringen.

Å løfte temaer og stemmer som ikke alltid får plass i de brede nasjonale mediene er en sentral del av Nationens samfunnsoppdrag. Med vår journalistikk og debattarenaen #motkultur speiler vi kampen for levende liv i hele landet. For et helse- og fødselstilbud som oppleves som trygt. For tilgangen til offentlige tjenester, som politi, domstol, toll og Nav-kontorer. For muligheten til utdanning og få en meningsfylt jobb. For landbruk i hele landet. For representasjon i de styrende organer og utvalg som legger premissene for ny politikk. Valget i 2019 ga et tydelig svar: Velgerne vil ha mer og bedre distriktspolitikk. Og de vil ha mer og bedre klimapolitikk.

Våre venner i andre nisjemedier og meningsbærende mediehus jobber også hardt. Som 100-årsjubilanten Dagen (1919–2019) og de tidligere mer rebelske radikalerne i Klassekampen. I februar fylte Klassekampen 50 år og er godt etablert som nordmenn flest, midt i livet. Også avisen Vårt Land satser friskt på å utvide sitt nedslagsfelt.

Annonse

Tross lesertallsvekst og sterk satsing, rammes alle disse nisjemediene nå av regjeringens politikk. Regjeringen vil styrke lokalavisene på bekostning av store pressestøttemottakere. Vi er spente på hvordan dette vil slå ut videre når det varslede Mediestøtterådet blir utnevnt og begynner sitt arbeid. Vil deres begrunnelser være åpne og arbeidsprosessene transparente? Vil det være mulig å følge – og forstå – endringene i mediestøtte som en liten håndfull mennesker får makt til å gjennomføre?

Til sammen utvider nisjemedier og meningsbærende medier det offentlige ordskiftet og sikrer at folk blir sett og hørt. For motkultur er kvinnekamp, miljøkamp og målsak. Det er avholdsfolk og fredsbevegelse. Det er – for å bruke Anne Engers ord – “en brei allianse med stor toleranse”.

Med et slikt bakteppe har eksempelvis Vårt Land og Dagen på den ene siden og Nationen på den andre, mye til felles. Avisene var tydelig kritiske til EF/EU i så vel 1972 som 1994.

Av leserbrevene går det likevel fram at det var nokså ulike sider ved det europeiske fellesskapet våre respektive lesere var kritiske til: I Distrikts-Norge var frykten for overnasjonalitet og tap av kontroll over naturressursene – havet, elvene, jorda, skogen – sentralt. Kampen ble helt klart opplevd som en demokratikamp. I bibelbeltet var fryktet for Dyret i Åpenbaringen reell og levende. Kampen ble sett på som eksistensiell – som en kamp mellom det gode og det onde.

Motkultur er med andre ord ikke én samlet bevegelse eller felles retning. Det er mange små folkebevegelser, drevet fram av enkeltmennesker og folkebevegelser, av trassig tro og brennende hjerter.

I mange land rundt oss øker avgrunnen mellom folk og elite. Det skaper ustabilitet og borger for opprør. Det er altså mange gode grunner for politikerne å legge til rette for et styrket offentlig ordskifte. Motkulturelle bevegelser kjemper mot overdreven statsmakt og overdreven pengemakt, mot overmakt og mot avmakt.

Internasjonale giganter dekker ikke det lille norske språk- og kulturområdet. En helt vesentlig gruppe står derfor i fare for å kobles av den norske offentlige samtalen. Blant unge og unge voksne er utenlandske medier og plattformer fullstendig dominerende: Sosiale medier som Facebook og Snapchat har høyest daglig dekning (over 80 prosent) i denne gruppa. Først på fjerdeplass kommer VG. Og NRK har bare i overkant av 20 prosent dekning blant de unge.

Utfordringen for mediene er å være gode nok, raske nok og, ikke minst, relevante nok, for lesere i alle aldre. I Nationen vil vi strekke oss etter det i året som kommer. Godt nytt år!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjære leser: Tusen takk!