Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Motkonjunktur i klimapolitikken

Landbruket binder CO2 og investerer som aldri før. Regjeringen skrur igjen på det jordnære klimaarbeidet, og satser på CCS og palmeolje.

Skifte: Det hogges mye i Norge. Neste år vris satsingen mot Indonesia. Foto: Siri Juell Rasmussen

– Det går godt i skogen, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Regjeringen kan, når internasjonale konjunkturer og høyere tømmerpriser har tatt sitt, ta litt av æren. Det er brukt nær en milliard kroner på skogsbilveier og tømmerkaier siden regjeringsskiftet i 2013.

I gode tider kan det kuttes. Det ble for fristende for Bollestad (KrF) å kutte bevilgningene til skogsbilvei og tømmerkai fra 92 til 80 millioner kroner.

Aktivitetsnivået i skogen er mer enn et næringsanliggende. Klimaforliket sier vi skal slippe ut maks 48 millioner tonn klimagasser neste år. Regjeringens anslag er 51 millioner tonn. Behovet for kutt – men også for binding av CO2 i skog – skog øker.

Skogen binder halvparten av klimagassutslippene våre, og kan binde mye mer. I et pilotprosjekt i Rogaland og Midt-Norge har Miljødirektoratet sjekket hva som skjer når areal plantes med skog istedenfor å få gro sakte igjen. Pilotområdene på 6.000 dekar beregnes å ta opp rundt 450.000 tonn ekstra hvert år i løpet av 85 år etter tilplanting.

Det betyr nær ett tonn ekstra CO2-binding per dekar per år. Og det finnes 8,5 millioner dekar å plante på, beregner Miljødirektoratet.

Tiltakskostnaden er mellom 50 og 100 kroner tonnet. "Fortsatt et billig tiltak sammenlignet med andre tiltak for å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser", slik Miljødirektoratet oppsummerer i en kunnskapsinnhenting som totalt kostet 45 millioner kroner.

Dette rådet bruker regjeringen til å bruke reelt mindre på skogplanting i 2020. Isteden blir det 10 millioner ekstra til skogvern – som ifølge Miljødirektoratet ikke er et klimatiltak.

Det rocker ikke av regjeringens klimaambisjoner på innmark heller. Landbruksaktørerene pustet lettet ut da det ble kjent at klimaavtalen mellom bønder og stat ikke skulle være juridisk forpliktende for bøndene. Det var nok vel så mye i statens interesse.

Målet om netto utslippsreduksjon på 5 millioner tonn CO2 følges ikke opp med budsjettmidler. Det er nok bevisst. Dersom bøndene fortsetter å legger ned, og resten forbys å dyrke opp ny matjord av myr, vil matimporten øke og norsk produksjon og utslipp gå ned. Bokføringsreglene for klima sikrer at utslipp fra produksjon og transport av pampas-biff og avokado fra Chile ikke bokføres i Norge, slik traktoren til Ola i Snertingdal gjør.

Annonse

Når Ola Elvestuen skal forsvare at regjeringens fremskrivning av klimagassutslippene i 2030 er altfor høy, peker han gjerne på at andre land sliter med å kutte utslipp de og. Når det gjelder karbonbinding i skog og jord, er vi nokså mye dårligere enn andre land.

Skottland har satt seg som mål at 21 prosent av landet skal være skog i 2032. I fjor satte skottene ut 22 millioner skogplanter, mot Norges 38 millioner. Men Norge er fire ganger så stort som Skottland. Og vi har ikke noe mål for påskoging, bare et avsluttet pilotprosjekt.

Målet til Etiopia er å sette ut fire milliarder nye trær. Vi? Vi har ikke noe mål, vi.

Etiopia, som verken har oljefond eller klimafond, hevder å ha plantet 350 millioner planter på en dag i juli. Målet er å sette ut fire milliarder nye trær. Vi? Vi har ikke noe mål, vi.

Oppsummert

Høy aktivitet gir kutt

1 Regjeringen bruker mindre på skogsbilvei og ingenting til påskoging.

Følger ikke egne råd

2 Skogplanting er kostnadseffektivt og billig. Regjeringen vurderer heller luftige milliardplaner i Nordsjøen.

Ingen tiltak

3 Landbrukets klimamuligheter må hentes uten tilskudd fra regjeringen.

Neste år vil regjeringen også bruke 837 nye millioner til forskning og kunnskapsutvikling i landbruket, for å "ta ut potensiale" for klima og verdiskaping. Det kunne være en idé å bruke kunnskapen om klimaplanting man allerede har betalt 45 millioner for, før man svir av nye. For 837 millioner kroner kunne vi fått rundt 150 millioner skogplanter ned i jorda.

Men nei. Ikke en gang 15 årlige millioner kroner til skogplantepiloten så regjeringen seg råd til å videreføre. Isteden vurderer den å bruke 15 milliarder tilskuddskroner på å binde 800.000 tonn CO2 årlig ved Norcems fabrikk i Brevik og Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud - og sende gassen under Nordsjøen for mellom 1290 og 2000 kroner tonnet.

Vi tar det en gang til: Vi dropper karbonbinding i skog, som koster mellom 50 og 100 kroner tonnet, og vurderer CCS, som koster 1290 til 2000 kroner tonnet.

Samtidig som regjeringen dropper påskoging hjemme, droppes forbudet mot avskoging ute. Fortsatt import av biodrivstoff med høy risiko for avskoging, kombinert med et innblandingskrav på 20 prosent bio i norsk drivstoff, bety at regnskogbrennerne i Indonesia har trygg avsetning i norske bilister.

Internasjonale regler for CO2-regnskap er også her en gavepakke for Norge: Utslippene med nedbrent regnskog i Indonesia føres der. Når vi erstatter nordsjøolje med regnskogsdyrket palmeolje på tanken, kan vi regne det som norske CO2-kutt.

Men slikt bokholderi er det jo ikke nødvendig med verken hogst eller planting i Norge. Isteden kan vi kjøre til Vassfaret for å se på vernet granskog, med palmeolje på tanken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skiftet i det blå