Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Midt mellom abort og jordbruksoppgjør

Kanskje kan KrF sanke noen stemmer etter SVs kontroversielle abortvedtak. Men en polarisert debatt om abortspørsmålet er ingen god valgkampsak.

Landsmøte: Kristelig Folkeparti holder sitt digitale landsmøte denne helga. Her Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad. Foto: Carina Johansen / NTB
Landsmøte: Kristelig Folkeparti holder sitt digitale landsmøte denne helga. Her Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad. Foto: Carina Johansen / NTB

2,4 prosents oppslutning. Det var KrFs resultat på forrige måling her i Nationen. Det ville gitt ett mandat på Stortinget, om det var valg.

Til tross for et grunnfjell av lojale velgere, har KrF på et snitt av alle målinger ligget under sperregrensa siden våren 2018. Å være en del av Erna Solbergs regjering har altså ikke vært noen opplagt vinneroppskrift for KrF.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad er på hjemmebane i barne- og familiedepartementet og Olaug V. Bollestad er en synlig landbruks- og matminister, men Dag Inge Ulstein er et navn mange vil ha trøbbel med å huske i quiz'en "hvem er utviklingsminister?".

Knut Arild Hareide svelget nederlaget om KrFs politiske retningsvalg og ble samferdselsminister for en regjering han ikke ville inn i. Som for å holde på sentrumsidentiteten har KrF gjentatt at de gjerne samarbeider med Senterpartiet, men det er også nettopp til Trygve Slagsvold Vedum at Ropstad mister flest stemmer.

Idet KrF åpner sitt landsmøte denne helga, er det pustet nytt liv i abortdebatten. Det var KrF som åpnet den døra, og Erna Solberg som aksepterte å sette en etablert og i stor grad omforent norsk abortlov på den politiske agendaen – for å gi KrF en vinnersak.

I regjeringsforhandlingene på Granavolden fikk KrF gjennomslag for en historisk innstramming: at kvinner som ønsker fosterreduksjon ved flerlinger må få saken behandlet i nemnd.

Det førte til rekordmobilisering 8. mars samme år, med nytt engasjement omkring kvinners selvbestemmelsesrett over egen kropp. Det har ledet til at både Aps og SVs landsmøter behandlet abortspørsmålet. For når noen ønsker å begrense, vil andre åpne opp.

Aps landsmøte vedtok å fjerne abortnemnda fram til uke 18 og utrede frivillig rådgivning i stedet. De vil styrke kvinners selvbestemmelse. Virkelig bråk ble da SV vedtok å gå lenger: selvbestemt abort uten pålegg om å møte for noen nemnd, inntil grensen for levedyktighet. Den går i dag ved uke 22.

Et radikalt og kontroversielt forslag, selv om SV-leder Audun Lysbakken presiserer at det handler om å erstatte nemndene med lovfestet rett til rådgivning, ikke om å skyve på tidspunktet for abort. I praksis angår det svært få kvinner, men naturlig nok setter det både følelser og fagdebatter i sving.

KrFs Ropstad har kalt det "drastisk og dramatisk". Barnelegeforeningen mener det legger stort ansvar på kvinnene. Gro Nylander, gynekologspesialist og tidligere vara i abortnemnda er kritisk og mener "det holder" med uke 18.

Dagens abortlov har fungert som et kompromiss og en pragmatisk løsning på et prinsipielt nesten uløselig etisk dilemma, mellom kvinnens rettigheter og gradvis økende rettssikkerhet for det ufødte fosteret.

Spørsmålet skiller partiene også innad på rødgrønn side, der Sps Kjersti Toppe har gjort det klart at det ikke blir aktuell politikk i en regjering der de sitter. Sp vil beholde dagens lov, mens et mindretall i partiets programkomité vil fjerne nemndene. Det blir debatt på landsmøtet i juni, for grunnfjellet i Sp er konservative i verdispørsmål – det har de til felles med KrF.

Heller ikke Ap vil gå med på SVs abortvedtak, men helsepolitisk talsperson, Ingvild Kjerkol, mener det likevel ikke vil by på samarbeidsproblemer i en eventuell rødgrønn koalisjon.

Når en slik betent politisk sak først settes i spill – etter at hovedlinjene har ligget stødig i førti år – risikerer man en unyansert og polarisert debatt, der moralske aspekter kan overdøve viktige spørsmål om kvinnehelse. De aller fleste senaborter er ønskede graviditeter som likevel avsluttes på grunn av sykdom.

Svært få ønsker en reprise av 70-tallets abortkamp og det er neppe noen god valgkampsak. For et KrF på vei inn i landsmøte kan det likevel gi en slags oppdrift og innsatsvilje. Partiet kan vinne velgere på å stå støtt med et standpunkt de er godt kjent for å ha.

På en helt annen kant av det politiske sakskartet står jordbruksoppgjøret, med landbruksminister Bollestad i spissen. Gjennom et år med pandemi, der matsikkerhet og selvforsyning har vært høyere i folks bevissthet enn på lenge, har frustrasjonen og utålmodigheten hos bøndene vokst.

#bondeopprør21 kommer fra grasrota i norske distrikter fordi melkebruk, geitebønder, egg- og svineprodusenter har måttet kaste inn håndkleet de siste årene. De nekter å produsere trygg, ren norsk mat "på dugnad".

Jordbruksorganisasjonene krever derfor 2,1 milliarder kroner. Det er det selvfølgelig ikke opp til KrFs landsmøte å løse, men Bollestad og KrF trenger absolutt ikke noe brudd i jordbruksforhandlingene.

Tradisjonelt vil et valgår ha innvirkning på hvor raust statens tilbud er. Det kan koste dyrt for et parti på vippen av sperregrensa å få landets bønder og deres støttespillere imot seg når valgkampen er i gang.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vanlige folk har neppe ansvaret for at prisene stiger, så hva driver Norges Bank med?