Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mens vi venter på energikommisjonen

Ap/Sp-regjeringa kan innføre makspris på strøm nå, uten å komme i konflikt med EØS. Venter regjeringa på Godot?

Venter: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Annika Byrde / NTB
Venter: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Annika Byrde / NTB

De to landstrykerne i Samuel Becketts berømte stykke kom seg ikke videre fordi de måtte vente på Godot. Ap/Sp-regjeringa venter på energikommisjonen.

I landstrykernes formålsløse venting ligger forsømmelsen av å bruke de muligheter et hvert øyeblikk åpner for.

Hvorfor setter ikke Ap/Sp-regjeringa umiddelbart et tak for strømprisene, slik blant andre Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) foreslår? Eller går i gang med reforhandling av utvekslingsavtalene for strøm, slik både Sp og SV vil? Mens vi venter på at energikommisjonen skal utnevnes, arbeide seg fram til resultater, overrekke sine konklusjoner til regjeringa og regjeringa skal omsette konklusjonene til praktisk politikk.

Senterpartiet har knapt tid til å vente på Godot. Partiet gikk til valg på rimelige strømpriser og å sikre norsk industris konkurransekraft. Velgernes forventninger er med rette høye, og utålmodigheten stor. Samtidig må vi anta at Ap også innser at strømpriskrisa krever mer langsiktige grep enn subsidiering av befolkninga. Og at vanlige folk forventer at grepene tas nå.

Den energikommisjonen som regjeringa venter på, skal jobbe seg igjennom sammensatte problemstillinger. Det er rimelig at arbeidet tar tid. Når kommisjonen ennå ikke er utnevnt, kan det tyde på at Ap og Sp går noen runder på regjeringskammerset om hvem som skal sitte i den. Mandatet er ifølge Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum klart.

"Energikommisjonen skal finne løsninger som sikrer stabilt lave strømpriser i Norge over flere år. Vi skal ha de laveste strømprisene i Europa", lovet Vedum i Dagbladet forrige uke. Han sa også at energikommisjonen skal se på hvor stort handlingsrom Norge har, "etter at regjeringen med Høyre og Frp låste Norge til avtaler og utenlandskabler vi ikke ønsker".

Én ting er å "se på hvor stort handlingsrom Norge har" eller hvor lite handlingsrom Norge har. En annen ting er å være villig til å utvide det.

Ap har vært med på å låse Norge til disse avtalene som Vedum viser til, ikke minst til EUs energipakke 3 (Acer). Det kan nok by på utfordringer i forholdet mellom Ap og Sp i regjeringa. Og være noe av årsaken til at det drøyer før lista over hvem som skal sitte i kommisjonen offentliggjøres.

Annonse

Samtidig bør formuleringene i Hurdalsplattformen legge noen klare føringer for kommisjonens arbeid: "Regjeringen vil sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft."

"Regjeringen vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri."

"Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet."

Tilbake til utgangspunktet: Hvorfor innfører ikke regjeringa makspris mens vi venter på energikommisjonen? Det ligger et konkret og godt forslag på olje- og energiminister Marte Mjøs Persens bord.

Forslaget ble overlevert av LVK i et møte med statsråden 24. januar. Kommunene i LVK er vertskommuner for vannkraftutbygging (og ikke eiere med skyhøye ekstrainntekter, slik som Oslo kommune).

LVK foreslår en midlertidig maksimalpris på 45 øre per kWh. "Maksprisen er et midlertidig strakstiltak som skal gjelde for alle forbrukere, husholdninger og næringslivet som har avtaler basert på spotpris.Tiltaket gis varighet til kraftmarkedet og markedsprisen (markedskrysset) er tilbake på normale nivåer", skriver LVK blant annet.

Ifølge LVK, er forslaget innenfor det gjeldende rettslige rammeverket som er vedtatt i i EØS-retten. Kommunene viser til EU-kommisjonens meddelelse av 13. oktober 2021 der det blant annet heter: «Generelle foranstaltninger, der hjælper alle energiforbrugere i lige stor udstrækning, udgør ikke statsstøtte. Sådanne ikke selektive foranstaltninger kan f.eks. tage form af skatte- eller afgiftslempelser, en nedsat sats for levering af naturgas, elektricitet eller fjernvarme.»

I meddelelsen fra EU-kommisjonen vises det til at 20 medlemsstater allerede har truffet eller tenker å treffe umiddelbare tiltak som omfatter prisregulering/makspriser.

Nettopp. Så hvorfor vente på Godot?

Neste artikkel

Et stramt budsjett med tydelig retning