Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Men kan han vinne valg?

Jonas Gahr Støre er Arbeiderpartiets ubestridte leder. Men er han i stand til å gjenreise partiet?

Trygg posisjon: Jonas Gahr Støre er Aps ubestridte leder. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix
Trygg posisjon: Jonas Gahr Støre er Aps ubestridte leder. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Velgerne slår ring om Støre, melder Dagsavisen. Det er ikke en helt presis tittel, all den tid velgerne svikter Arbeiderpartiet. På gjennomsnittet av alle meningsmålinger det siste året, har partiets oppslutning jevnt og trutt gått nedover - fra 28,6 prosent i november i fjor, til 22,5 prosent i forrige måned.

Det avisen likevel har rett i, er at Støres posisjon som leder av partiet er ubestridt, både blant de som oppgir at de er Ap-velgere og i velgermassen som helhet. Dagsavisens undersøkelse viser at 62 prosent av dem som ville stemt Ap om det var stortingsvalg nå, har oppgitt Støre som sin foretrukne leder. På de neste plassene følger Hadia Tajik og Trond Giske, med 7 prosent hver, Raymond Johansen (5 prosent) og Bjørnar Skjæran (3 prosent).

Blant alle velgere er også Støre den klare favoritten til å lede partiet, med 31 prosent. Her oppnår Tajik 10 prosent og Giske 9 prosent.

Støre kan velge å tolke resultatet positivt, at han er den naturlige lederen av partiet. Det må føles betryggende at partiets egne velgere fortsatt peker på ham, selv om partiet har slitt i lang, vedvarende motvind.

En annen tolkning, som ikke er like hyggelig, er at partiet per dags dato mangler opplagte arvtakere etter Støre. Han sitter trygt til valget i 2021, men om valgresultatet da tilsier et lederskifte, risikerer partiet å havne i et nytt mareritt.

At den metoo-fallerte Trond Giske - en persona non grata i deler av partiet - har like stor oppslutning som nestleder Hadia Tajik, bør bekymre noen enhver i partiet. I Trøndelag er Giske på god vei til å bli politisk rehabilitert. Adresseavisen melder at han nå er favoritt til å bli ny fylkesleder i mars neste år.

Det åpner for mer splid og maktkamp den dagen boet etter Støre skal gjøres opp. Tajik og Giske er i åpen strid med hverandre. At Aps velgere - til tross for Giskes spektakulære fall - fortsatt er splittet i i synet på de to, er illevarslende.

Uansett, selv om den solide oppslutningen som partileder gir Støre intern arbeidsro, må han ut og vinne valg. Det er ikke like enkelt.

Annonse

Støres trøst er at han kan "vinne" stortingsvalget selv om han taper det. Et rødgrønt flertall ser nærmest uungåelig ut per i dag. Støre må bare sørge for å holde Ap større enn Senterpartiet for å være sikker på å bli landets neste statsminister.

Dessverre for Arbeiderpartiet er ikke dette et garantert utfall. Hvis vi framskriver utviklingen på meningsmålingene, der Sp går fram, Ap tilbake og Høyre står mer eller mindre "stand by", risikerer partiet å bli landets tredje største parti. Det vil være katastrofe for partiet, og neppe til å leve med for en partileder.

Dette er kanskje ikke det mest sannsynlige scenariet. Rett nok opplever Senterpartiet eventyrlig suksess, men hvor stort potensiale har egentlig et parti som står desidert sterkest der det bor færrest velgere? Ap har en iboende fordel, i og med at partiet tradisjonelt har bred appell i både bygd og by.

Slik sett er det skrekkelig mye som må gå galt, før Støre må overlate statsministerposten til Trygve Slagsvold Vedum.

En mer påtrengende problemstilling er hvorvidt Støre er i stand til å løfte Arbeiderpartiet til gamle høyder.

På den ene siden er han utvilsomt en kunnskapsrik politiker, og tidvis en dyktig debattant. Han har dessuten bakgrunn fra diplomatiet, noe som er nyttig for å bygge broer i et splittet parti. Alt dette er gode kvaliteter for en partileder på velgerjakt.

På den andre siden har han bostavelig talt et genetisk handikap. Hans bakgrunn som Jøtul-arving og mangemillionær er et stadig tilbakevendende tema. I forrige valgkamp ble det for eksempel problematisert at Støres pengefond i DNB - et vanlig "folkefond" - hadde investert i selskaper som tilbyr private velferdstjenester.

Dette ble selvsagt framlagt som at Støre investerer i privat velferd. Noe som jo ikke ser så pent ut når en av Arbeiderpartiets hovedsaker nettopp er å bekjempe privat profitt på velferdstjenester.

Støre opplevde nok, med en viss berettigelse, kritikken som urettferdig. Det hjelper imidlertid lite dersom det etterlatte inntrykket blant potensielle velgere er at Arbeiderpartiets leder er en privilligert riking uten forankring i den arbeiderbevegelsen han skal representere.

Det er vanskelig å spå om framtida, men om Støre skal bli en valgvinner for Arbeiderpartiet, må han nok overstige flere hindre enn partiledere flest.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koronaevaluering på bakrommet