Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Men i h…&%§@#!! da???

Distrikt- og landbrukspolitikk er for viktig til at debatten bare skal være for de innvidde.

I løpet av få år har Noah og leder Siri Martinsen blitt en viktig lobbyist mot politikere og inn i nærings- og verdikjeden for norsk mat. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
I løpet av få år har Noah og leder Siri Martinsen blitt en viktig lobbyist mot politikere og inn i nærings- og verdikjeden for norsk mat. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

«Hvis man ikke engang imellem bliver så rasende uenig med en avis, at man får lyst til å sige den op, så er den ikke værd at spilde sin tid på. Sådan er det også med meningsmagere.»

Tøger Seidenfaden (1957-2011), sagnomsust tidligere redaktør i Weekendavisen og Politiken.

I Nationen er det mange temaer som får det til å koke i topplokket på leserne. Klima og kjøtt, for eksempel. Klima og myr likeså. Distriktspolitikk og ressursfordeling. Vindkraft. Dyrevelferd. Rovdyr.

Som redaktør får jeg med jevne mellomrom eposter og telefoner fra lesere og sentrale aktører som synes det blir for mye av det gode. Enda flere snakker høylytt om oss i sosiale medier. Det hevdes at Nationen må ta delansvar for at samvirkebedrifter sliter. Atter andre lurer på hvorfor vi i all verden gir spalteplass til dyrevernere og veganere.

«Dere gjør det bare for å få lesere!», sies det. Alternativt «bare for å få klikk»; eller «bare for å få flere abonnenter». Til det er det å si at, ja: Det er viktig for Nationen at innholdet vårt blir lest. Det er i møtet med leseren at journalistikk får verdi. Bare slik kan vi skape refleksjoner og påvirke samfunnssamtalen.

Jeg jobbet som politisk journalist i Nationen i 1995-96. Nei-sida var fortsatt glade, men seieren bremset ikke den brutale rasjonaliseringen av norsk landbruk. Fra 1995 til 2003 kuttet EU-landene 15 prosent av sine gårdsbruk. I samme periode forsvant 30 prosent av norske gårdsbruk og i 2018 tippet antallet for første gang under 40.000.

Slik jeg ser det, trenger norske bønder at samtalen om levende landbruk og levende bygder flyttes ut i en større offentlighet. Da er ikke bare landbrukets «egne» kilder interessante.

Ei avis skal ikke være ekkokammer. Aviser, også Nationen, skal bidra til en opplyst, offentlig samtale. Da må ulike syn komme til uttrykk. Hvis én linje pekes ut som den eneste rette , snakker vi ikke lenger om journalistikk, men om aktivisme. Derfor intervjuer Nationen veganere. Og dyrevernere. Og liberalister, for den saks skyld. Selv om vi vet at de oppfattes som motstandere av (deler av) norsk landbruk.

«Aviser, også Nationen, skal bidra til en opplyst, offentlig samtale. Da må ulike syn komme til uttrykk.»

Vi gjør det fordi de representerer viktige trender, som påvirker norske bønder og norsk landbruk. Noen av dem påvirker politiske rammebetingelser og kommersielle aktører.

Får disse aktørene for mye spalteplass? La oss ta Norsk vegansamfunn. En bitteliten, høylytt, aktør. I 2020 er Samuel Rostøl og Norsk vegansamfunn nevnt eller har fått uttale seg i to debattinnlegg eller saker i Nationen. Noah er nevnt eller har kommet til orde 24 ganger, Dyrevernalliansen 23.

Tilsvarende har Norges Bondelag blitt nevnt eller kommet til orde 241 ganger, Småbrukarlaget 147, Norsk Sau og Geit 30, Norsvin 37, Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund 20. Vi har skrevet om vegansk kosthold eller veganere 15 ganger, vegetarisk kosthold eller vegetarianere 7 ganger. Nortura er nevnt eller har fått komme til orde i 229 saker, Tine 223. Vi har skrevet over 4500 saker så langt i år.

Antall saker og kildebredde sier ikke alt. Hvordan vi skriver og hvordan vi presenterer stoff er vel så interessant. Vi prioriterer hardt mellom ideene vi har, innspillene vi får og mellom ulike stoffkategorier. Det er ikke alltid opplagt, verken hvilken kilde som er mest sentral eller hvilken vinkling på saken(e) som er viktigst og riktigst. Dessuten kan det være at sakene vi ikke har skrevet eller temaer vi sjelden dekker, er de vi burde snakke mer om.

Mange lesere mener at Nationen er for kritisk. Burde ikke vi spre positivitet rundt landbruk, samvirkebedrifter, bønder og skogeiere? Svaret er både ja og nei. Vi skriver mange positive saker, fordi det skjer mye positivt. Men vi skal også drive undersøkende og hardtslående nyhetsjournalistikk. Journalistikken er ofte god når den er tydelig, setter ting på spissen og viser konsekvenser. Når Nortura-sjef Anne Marit Panengstuen driver fram omfattende effektiviseringsprosesser, er det vår jobb å fortelle hva som skjer og hvilke følger det får.

Det kan også hende at du legger mest merke til det som passer med den oppfatningen du har. Eventuelt legger mest merke til det du er dundrende uenig i. Da kan det være at du opplever at disse vinklingene har urimelig stor plass i den redaksjonelle dekningen. Kritisk journalistikk er ikke det samme som kritikk. Men den kan selvsagt oppleves som smertefull for dem eller de som omtales.

Stadig flere er opptatt av mat; av matsikkerhet og matproduksjon, av ureist og kortreist, av levende landbruk og levende bygder, av klima og miljø og de grønne næringenes rolle i dette. Nationen vokser i lesertall og opplag og vi jobber for at enda flere vil være med på fortsettelsen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ta grep mot kjedemakta nå