Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkeopprør på Bondetinget

"Melk passer like bra til kjøttkaker som bløtkake."

Drikk melk: Nils Atle Dolmseth med tydelig marsjordre til Norges Bondelag. Foto: Svein Egil Hatlevik

Tine-nestleder Nils Asle Dolmseth ga tydelig marsjordre til Norges Bondelag: "Det må ikke arrangeres et eneste møte i Norges Bondelag uten at det serveres melk til maten. Melk passer like bra til kjøttkaker som bløtkake".

Dolmseths oppfordring påkalte latter, men var alvorlig ment. Nå baler bøndene med å nedskalere melkeproduksjonen med opptil 100 millioner liter som følge av at eksportsubisidiene av Jarlsberg-osten faller bort fra 2021. Dette er likevel bare en forsmak på hva som venter melkebøndene dersom dagens utvikling med økt import av melkebaserte produkter og redusert melkekonsum fortsetter.

Som Dolmseth påpekte, dersom denne utviklingen ikke snus, vil det være behov for å nedskalere produksjonen med 100 millioner liter melk hvert femte år framover.

Det er vanskelig å se hvordan den norske melkeproduksjonen skal kunne få kompensert kostnadsutviklingen uten et effektivt tollvern.

Det inspirerte Kjetil Mehl fra Hordaland Bondelag til å starte et aldri så lite melkeopprør på Bondetinget: "I minibaren utenfor landsmøtesalen er det ikke et eneste melkebasert drikkeprodukt. Jeg forlanger at det i morgen er fylt opp med drikkemelk", sa Mehl, som også forventet at drikkedispenserne med melk ble tømt i løpet av lunsjen.

Budskapet var at bøndene må starte med seg selv hvis målet er å øke etterspørselen etter melk.

Bakteppet for "opprøret" er dystert nok. Melkeproduksjonen er selve livsnerven for det desentraliserte norske jordbruket. Kombinasjonen av økt import, redusert forbruk og bortfall av Jarlsberg-eksport skaper stor bekymring, og var den desidert mest omtalte saken i generaldebatten på Bondetinget i går.

Annonse

Noen var skuffet over Bondelagets innsats i jordbruksforhandlingene, der det slås fast at en utkjøpsordning for melkekvoter skal finansieres med omsetningsavgift - altså av melkeprodusentene selv.

Andre var opptatt av å sette en stopper for spekulasjon av salg og leie av melkekvoter, penger som flyter fra den aktive bonden ved melkejuret, til passive eiere av produksjonskvoter.

Flere var inne på at det norske grensevernet må styrkes. Det er helt avgjørende for den norske melkas konkurransekraft, ble det påpekt. Avtroppende styremedlem Einar Frogner ønsket nettopp dette. Det er mulig å gjøre importvernet mer effektivt, om det finnes politisk vilje til det, mente han. Men da kan ikke landbruket samtidig med troverdighet fortsette en utvikling der det importeres stadig mer fôr fra utlandet.

Altså, slik Frogner skisserer det, kan norsk landbruk kreve bedre importvern i bytte mot et landbruk som i større grad baserer seg på egne, norske ressurser.

Det er vel mye å håpe på at en regjering bestående av partiene Høyre, Frp og Venstre vil gjøre noe med toll-politikken som kommer landbruket til gunst. Og selv om KrF nok er mer tilbøyelig til å skjerpe grensevernet, kan partiet neppe utføre mirakler. Det landbruket først og fremst må satse på, er at KrF kan demme opp for grep som ytterligere uthuler grensevernet.

Noen vil hevde at det i det hele tatt er naivt å tro på tollskjerpelser - uavhengig politisk regime - i et internasjonalt klima der nedbygging av handelshindringer fortsatt er det store mantraet. Likevel, det er vanskelig å se hvordan den norske melkeproduksjonen skal kunne få kompensert kostnadsutviklingen uten et effektivt tollvern. Å dekke inn kostnadsveksten med stadige nye overføringer fra statsbudsjetett er ikke en bærekraftig strategi over tid.

Kort sagt, utfordringene i melkenæringen er rett og slett vanskelig å løse.

I første omgang skal landbruket forhandle med staten om hvordan nedskaleringen av melkeproduksjonen skal gjennomføres. I sin tale til Bondetinget beskrev leder Lars Petter Bartnes målet for de kommende forhandlingene på følgende vis: Vi må finne fram til den løsningen som vil påføre melkeproduksjonen minst smerte.

At det vil smerte, er hevet over enhver tvil.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bruksgenbanker viktig for plantemangfold