Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melkekrisen som kan knekke Trump

Donald Trumps landbruksminister har i det stille begått en fadese som kan skade Trump mer enn Ukraina-saken blant velgere han faktisk trenger for å bli gjenvalgt.

USAs landbruksminister Sonny under World Dairy Expo i Madison, Wisconsin. Foto: John Hart / Wisconsin State Journal via AP / NTB Scanpix

1. oktober falt en kommentar som kommer til å bli spilt igjen og igjen i valgkampreklamer i det amerikanske presidentvalget fram mot høsten 2020. Selv i en av de mest bråkete periodene i Donald Trumps presidentperiode, i en situasjon hvor den omstridte presidenten er i hardere vær enn noensinne før, har denne relativt stillferdige bemerkningen fra en melkeprodusentkongress i Wisconsin klart å trenge gjennom Trump-lydmuren.

Den kom fra den amerikanske landbrukministeren Sonny Perdue, og begynte slik: «Det er veldig vanskelig i en stordriftsøkonomi med kapitalkravene og miljøregelverkene og alt annet i dag å overleve med å melke 40, 50 eller 60 eller til og med 100 kyr.» Han sa dette etter at en melkebonde i den store melkedelstaten Wisconsin, kjent for sine «cheeseheads», spurte ham om framtida for bønder som ham.

Du må være over snittet interessert i landbruk for å innse sprengkraften i det Perdue sier. Du kan også si at det er en realitetsbeskrivelse. Med litt flikking på tallene som justerer for størrelsesforskjellen på norsk og amerikansk landbruk, kan regnestykket høres kjent ut også i Norge.

Men Perdues analyse kom på et uvanlig ampert tidspukt. Amerikanske små og mellomstore bønder sliter mer enn vanlig med å holde hodet over vannet, fordi Trumps handelskriger har stengt vanlige markeder og snudd opp-ned på mange typer vareflyt. Samtidig ser de at de enorme ekstraordinære budsjettmidlene han og Perdue bevilger til landbruket, i stor grad går til gigantiske landbrukskonsern. Noen av de største subsidiemottakerne er attpåtil selskaper eid av de samme kineserne Trump hevder han er i handelskrig med.

Perdues oppfølging gjorde ikke saken bedre: «I Amerika blir de store større og de små går ut. Jeg tror ikke at vi har en garantert inntekt eller garantert lønnsomhet for noen småbedrift i Amerika», sier Perdue til nyhetsbyrået AP.

Det Perdue sier, er ikke egentlig nytt. «Get big or get out» har vært et gjennomgangstema i amerikansk landbruksdebatt i over 40 år, siden Richard Nixons landbruksminister Earl «Rusty» Butz gjorde det til sitt slagord. Rusty Butz sto for en massiv omlegging av amerikansk landbrukspolitikk på 70-tallet. Programmer som støttet små bruk ble lagt ned. I stedet la han til rette for en svær satsing på dyrking av mais til industrien.

Annonse

At Trumps landbruksminister sier nesten ordrett det samme, oppleves likevel som at han spytter i ansiktet på en velgergruppe Trump er dypt avhengig av.

I 2016 vant Trump Wisconsin med færre enn 25.000 stemmer. Wisconsin har ca. 65.000 gårdsbruk. Noen målinger ga Trump en oppslutning blant bønder i USA som nærmet seg svimlende 70-80 prosent. Det er derfor grunn til å tro at aktive bønder kan ha avgjort Wisconsin-valget. Viktige var de også i delstater som Pennsylvania, Iowa og Michigan.

Storbønder donerer selvsagt mange penger for å få det som de vil. Men det er betydelig flere stemmer å hente blant småbøndene. Og mange av dem hører nok det samme som Jerry Volenec, femtegenerasjons melkebonde med 330 kyr: «Det jeg hørte i dag fra landbruksministeren er at det ikke er plass til meg. Kan jeg få noe støtte fra staten min, fra myndighetene? Jeg føler at vi er en fordel for samfunnet.»

By og land-skillet går som en gigantisk kløft gjennom amerikansk politikk. Delvis knyttet til symbolsaker, det den amerikanske bondelederen Roger Johnson i et intervju med Nationen omtalte som «Guns, God and Gays» - skytevåpen, Gud og homofile.

Men det handler om mer enn det. Livsgrunnlaget i store deler av Distrikts-Amerika er i ferd med å svikte. Sykehus legges ned, hjørnesteinsbedrifter forsvinner og infrastruktur forvitrer. Generasjonsbønder drives fra gård og grunn og over i et gjeldsdrevet leilendingsjordbruk.

For mange nordmenn er det vanskelig å forstå hvordan Donald Trump kunne bli president. Det er derimot viktig å huske at mange amerikanere får sine nyheter fra medier, eller nettsteder som strengt tatt ikke kan kalles medier i tradisjonell forstand, som skildrer Trump på en svært annerledes måte enn mediedekningen i Norge (og for så vidt i store deler av USA).

Mange amerikanske velgere trodde faktisk Trump da han sa at han var på lag med den lille mann. Mange, ikke minst på landsbygda, tror ham fremdeles. Likevel har Sonny Perdues utsagn gitt vann på mølla for de mange bøndene som føler Trump har sviktet fundamentalt. Og det trengs ikke fryktelig mange hjemvendte Demokratiske bygdevelgere før korthuset klapper fullstendig sammen for Trump. Da blir et gjenvalg umulig. Uansett hva som skjer med Ukraina.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi sto han av, og vi står på fortsatt