Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Melder jernbanen inn i EU

Mandag sikrer Frp flertall for å melde norsk jernbane inn i EU. Alle norske jernbanestrekninger skal ut på anbud.

Hei til EU: Partileder Sylvi Listhaug og Frp stemmer mandag for å melde norsk jernbane inn i EU. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Hei til EU: Partileder Sylvi Listhaug og Frp stemmer mandag for å melde norsk jernbane inn i EU. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Høyrepartiene melder norsk jernbane inn i EU. Det er klart etter at Frp flagget sitt ja til jernbanepakke 4. "Vi mener jo at det er bra med konkurranse på jernbanen", oppga Frps transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud som grunn til å gi fra seg råderetten over jernbanetrafikken.

Hoksruds begrunnelse er klargjørende der Frps program forleder. I programmet kan vi lese at EØS-avtalen "..om nødvendig (må) reforhandles, for å bedre ivareta norsk suverenitet og nasjonale interesser".

Samtidig viser partileder Sylvi Listhaug og resten av stortingsgruppa at påstandene om at partiet er et nei til EU-parti, er både overdrevet og grunnløse. For norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke betyr at myndighet over norsk jernbane overføres direkte til EUs organer.

Slik melder Frp og de andre høyrepartiene Venstre, KrF og Høyre, norsk jernbane inn i EU.

Jernbanepakke 4 innebærer, for eksempel, at jernbanebyrået ERAs beslutninger skal gjelde direkte mot aktører i Norge. EU-domstolen er klageorgan. EU får overnasjonalitet i Norge.

Dette er stikk i strid med det såkalte topilarsystemet som hele EØS er basert på: En egen EFTA-pilar skal formelt sikre EFTA-landenes suverenitet i EØS, slik at konstruksjonen kan kalles en mellomstatlig avtale. Topilarsystemet var, sammen med vetoretten ("handlingsrommet"), forutsetningen for at Stortingsflertallet kunne vedta EØS i 1992.

Jusprofessor Christoffer Conrad Eriksen påpeker i en betenkning at maktoverføringen til EUs organer på jernbaneområdet kan gjøre det vanskelig å avvise nye krav om å overføring av myndighet direkte til EU-organene på andre områder.

Dette gleder nok alle som ser EØS som en enveisbillett til EU-medlemskap. Og bør tilsvarende bekymre alle som ser EØS som et "nasjonalt kompromiss" og et varig alternativ til EU-medlemskap.

Når norsk jernbanetrafikk meldes inn i EU gjennom jernbanepakke 4, oppheves folkestyret på området. Politisk styring erstattes av marked. Det innføres fri konkurranse om hvem som skal kjøre tog i Norge.

Annonse

Et nytt stortingsflertall kan i prinsippet verken reversere privatiseringen eller vedta at enkelte strekninger skal unntas konkurranse. Alle strekninger skal ut på anbud, og EU bestemmer hvordan konkurransen skal foregå.

EU skal bestemme teknologi for skinnegang og signalsystemer. Og EU skal sette kravene til togselskapenes sikkerhetsbestemmelser, uavhengig av hvor togene kjører. Som Aftenposten nylig skrev: "Satt på spissen kan EU trekke Vys «lisens» til å kjøre tog i Norge."

Når Norge, det vil si stortingsflertallet, gir fra seg kontrollen over norsk jernbanetrafikk, er det altså ingen vei tilbake fra konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen.

Jernbanepakka kan få dramatiske følger for Vy. Dersom selskapet taper konkurransen om lokaltog- og Intercity-linjer rundt Oslo, vil det tidligere NSB sitte igjen med Bergensbanen og lite annet. Rundt 80 prosent av alle togreiser i Norge foregår på Østlandet.

Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet har lenge advart mot Jernbanepakke 4. Forbundene advarer mot å gi fra seg politisk styring med jernbanen, og om at arbeidsplasser vil gå tapt. Privatiseringen åpner for økt innleie av arbeidskraft og sosial dumping.

Leder i Jernbaneforbundet, Jane B. Sæthre, peker på at Norge skiller seg ut i Europa: "Vi er et lite land uten transittrafikk (...) Vi tror på en samlet jernbane, vi tror at kunnskap og kompetanse for framtiden vil bli svekket gjennom oppsplitting og privatisering", sier Sæthre - og er på linje med myndighetene i Skottland.

Skotske myndigheter har benyttet brexit til å nasjonalisere jernbanen. I mars kunngjorde den skotske transportministeren Michael Matheson at ScotRail fra neste år vil foregå i offentlig regi, gjennom et selskap heleid og kontrollert av den skotske regjeringa.

Nederlandske Abellio vant anbudskontrakten for ScotRail i 2015 med varighet fram til 2025. Perioden er avkortet til 2022. Abellio har også driftet flere andre strekninger i Storbritannia - som nå er i ferd med å bli renasjonalisert. Anbudspolitikken har altså ikke vært særlig vellykket i Storbritannia.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa nei til EUs Jernbanepakke 4 allerede i 2018. "EUs 4. jernbanepakke er ikke er forenlig med Aps jernbanepolitikk", sa Sverre Myrli, samferdselspolitisk talsmann for partiet. Ap-vedtaket var kjærkomment på rødgrønn side og i LO-forbundene.

SV-leder Audun Lysbakken kalte Ap-vedtaket "et gjennombrudd" i debatten om Norges forhold til EU og EØS. "Nå sier alle de rødgrønne partiene at vi ikke vil la oss overstyre dersom det kommer regler fra EU som bryter med måten vi ønsker å organisere samfunnet vårt på", sa Lysbakken dengang til Fri Fagbevegelse.

Men Frp sørger altså for flertall for jernbanepakka i Stortinget. Det gjenstår å se om et eventuelt rødgrønt flertall kan makte å melde norsk jernbane ut av EU igjen - for å sikre den samme politisk styringen med jernbanen som brexit har sikret briter og skotter.

Neste artikkel

Nord-Norgebanen en klima- og miljøvinner