Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Med "full respekt for britenes suverenitet"

Rettigheter og plikter i full respekt for britenes suverenitet. Slik beskriver EU-kommisjonen selv brexitavtalen, som sikrer britenes adgang til EU-markedet.

Ny begynnelse: Statsminister Boris Johnson slår fast at brexit ikke avslutter britenes forhold til EU, men sørger for en ny begynnelse. Foto: AP Photo/Matt Dunham, NTB
Ny begynnelse: Statsminister Boris Johnson slår fast at brexit ikke avslutter britenes forhold til EU, men sørger for en ny begynnelse. Foto: AP Photo/Matt Dunham, NTB

I britenes overgangsavtale (The Withdrawal Agreement) med EU, som var gyldig til 31. desember i fjor, het det at "The Court of Justice of The European Union continues to have jurisdiction over The United Kingdom during The transition period". På norsk: "EU-domstolen beholder jurisdiksjonen over Storbritannia i overgangsperioden".

Første januar var det slutt på overnasjonal myndighet i Storbritannia. Da opphørte EU-domstolens jurisdiksjon i landet. Det er selvsagt den store forskjellen på å være medlem i en union med overnasjonal myndighet – og å ikke være det.

Jurisdiksjon er enkelt sagt retten til å gi og håndheve lover. Å ha jurisdiksjon er å ha suverenitet, det kan godt kalles selvråderett, som er betingelsen for et folkestyre. Heretter skal britiske lover igjen vedtas av politikere valgt av britene og som står ansvarlige overfor britiske velgere ved valg. Slik norske ungdommer lærer på skolen at det skal være i et demokrati.

Storbritannia har ikke noen som helst plikt til fortløpende å inkorporere lovgivningen fra Brussel lenger. Samtidig som britene fortsetter å handle og samarbeide med Europaunionen. Det sikrer britenes ferske "Handels- og samarbeidsavtale" med EU.

Dette er ubeleilig for norske EU/EØS-tilhengere. For hovedargumentet for å avgi norsk suverenitet gjennom EØS i rundt 30 år har vært: "Uten EØS får vi ikke tollfri adgang for norske varer til EU-markedet. Derfor eksisterer det ikke noe alternativ til EØS".

Brexitavtalen er et håndfast eksempel på at det finnes alternativ, at det er mulig å handle og samarbeide med EU uten å avgi myndighet fortløpende som i EØS. Tvert imot: Brexitavtalen slår altså fast at den bygger på Storbritannias suverenitet "og regulariske autonomi".

Annonse

Slik framstiller EU-kommisjonen brexitavtalen (egen oversettelse): "Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia dekker følgende områder: Handel med varer og tjenester, digital handel, immateriell eiendom, offentlige anskaffelser, luftfart og veitransport, energi, fiskeri, samfunnssikkerhet, rettshåndhevelse og rettslig samarbeid i straffesaker, tematisk samarbeid og deltakelse i EU-programmer. Det understøttes av bestemmelser som sikrer like vilkår og respekt for grunnleggende rettigheter. Avtalen vil gi både EU og Storbritannia rettigheter og forpliktelser i full respekt for deres suverenitet og regulatoriske autonomi."

Avtalen inneholder i tillegg "bindende tvisteløsnings- og håndhevelsesmekanismer". Det blir interessant å følge med på hvordan disse mekanismene vil fungere i praksis. Det ser ut til at brexitavtalen rommer de samme sanksjonsmulighetene mot Storbritannia som EU har overfor EFTA-land i EØS. Men Storbritannia er altså ikke tvunget til å inkorporere EU-retten løpende. Det gir nasjonalt handlingsrom.

Det berømte "handlingsrommet" i EØS finnes hovedsakelig i Ap-ledelsens forsvarstaler for EØS, men Ap har aldri benyttet seg av rommet – før nå. Nå sier også Ap nei til EUs fjerde jernbanepakke og å avgi suverenitet til EU via EUs jernbanebyrå.

For å si det med en tidligere embetsmann og Ap-politiker, statssekretær ved Statsministerens kontor, Morten Wetland, som var med på EØS-forhandlingene: "EU-rettens regler går etter EUs system foran andre nasjonale regler. (...) de har direkte virkning i EU-landene, og (...) forrang fremfor annen nasjonal lovgivning. (...) Det var krevende å forklare det i Norge. Og det var egentlig ikke ønskelig å klippe dette ut i papp, siden det betød å underlegge seg EUs organer. (...) Og det blir ikke enklere av at regjeringsadvokaten og politikere opp gjennom årene har prøvd å selge et «handlingsrom» i EØS som egentlig er forsvinnende lite". Det skrev Wetland i en kronikk om Nav-skandalen i Aftenposten 19. august i fjor.

Det hadde selvsagt vært ønskelig om Wetland hadde bidratt til at avgivelsen av suverenitet i EØS hadde blitt "klippet ut i papp" for det norske folk og våre folkevalgte i 1990, og slik bidratt til et godt offentlig ordskifte om konsekvensene av EØS.

Britenes Handels- og samarbeidsavtale med EU er det vanskeligere å tilsløre. For norske EU-tilhengere vil EØS være en bedre avtale enn brexitavtalen. For EU-motstandere er brexitavtalen å foretrekke fordi den bygger på suverenitet. For EU-motstandere som har trodd på argumentet om at "Norge må ha EØS for å få tilgang til EU-markedet", er brexitavtalen en viktig anskueliggjøring av alternativ.

Til tross for at brexitavtalen er i havn, så vedder jeg på at statsminister og EU-entusiast Erna Solberg (H) vil fortsette med å advare mot partier som "vil sette EØS i spill" helt fram til stortingsvalget i høst. Noen som vedder imot?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Brexit-avtalen er mye dårligere enn EØS