Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Med et uslitelig engasjement

Stortinget mister dessverre en av sine mest kunnskapsrike og erfarne vaktbikkjer for demokrati og distriktspolitikk når Liv Signe Navarsete takker for seg.

 Lokalpolitiker, stortingsrepresentant, statsråd og partileder: Liv Signe Navarsete (Sp) forlater Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Lokalpolitiker, stortingsrepresentant, statsråd og partileder: Liv Signe Navarsete (Sp) forlater Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Liv Signe Navarsetes store styrke er – og har alltid vært – et uslitelig engasjement, og en prinsipiell tilnærming til de mange store, politiske sakene hun har øvet innflytelse over i norsk politikk. Det var nok også årsaken til at Senterpartiet pekte på Navarsete, da Åslaug Haga gikk av som partileder i 2008.

Det var selvsagt krevende for Navarsete å aksle ledertrøya midt under det første rødgrønne regjeringssamarbeidet. I ettertid vet vi at kampene innad i den rødgrønne leiren var beinharde, ikke minst kampen med Ap om lokalsykehusene. Ut fra sitt bunnsolide engasjement for "tilbud nær folk i hele landet", kjempet Navarsete til det bokstavelig talt sprakk.

Det sprakk på feil sted, og det gikk ut over feil person. Det er ikke sjarmerende når statsråder framstår som harmdirrende selvrettferdige etter å ha tapt politiske slag. Når selvrettferdigheten blir til sinne overfor en sykehusaktivist fra Eid, blir det enda mindre sjarmerende.

Samtidig viste Navarsete at hun definitivt ikke kan klandres for å ha strategiske evner langt inn i det kyniske, slik enkelte andre politikere dessverre har. Men selvsagt: Det blir problemer når en statsråd viser seg uten impulskontroll.

I hjemfylket, tok flere "Sogn og Fjordanes store datter" i forsvar. I et innlegg i Sogn avis sommeren 2014 sto det å lese i et forsvar for Navarsetes utbrudd: "Når det avmåla og tåkete er idealet er det lite rom for ekte kjensler. Men kven er det som har fått definera ekte kjensler som noko utelukkende negativt?"

Annonse

Det vanskeligste – for Sp og partilederen – startet da Navarsete ikke klarte å unngå å bli en del av en fløy i eget parti. Det bør ikke en partileder bli. Nestleder Ola Borten Moe ledet den andre fløya. Begge sider hadde "hjelpere" som nøret opp under den interne striden på kritikkverdige måter.

Det mest vulgære utslaget av striden, var den berømte meldingen Navarsete fikk da Borten Moe og co. var på hyttetur. Saken ble slått opp lenge etter at den var ferdigbehandlet innad i partiet, og antakelig etter tips fra partifeller som mente å være Navarsetes "hjelpere". Det var de ikke. Saken fikk overslag innad i et parti som var lei internstrid, og ville videre.

Det var en intern strid på bekostning av partiets velgere og partiets vel. Sp nådde et lavmål med 4,5 prosent oppslutning i 2014, og Navarsete gikk av som partileder.

Slik beskriver hun sin egen avgang overfor Nationen: "Jeg ble presset ut. Det ble hauset opp at vi gikk så vidt tilbake ved sist valg, men tiden etter viser at vi beholdt støtten etter åtte år i regjering. Det er det ikke alle som gjør. Jeg sto alltid i stormene, men de verste stormene er når dine egne tar deg. Det har Trine Skei Grande fått oppleve, og jeg har sendt henne meldinger, for det er ikke enkelt."

Det er riktig at Navarsete ble presset til å gå av som partileder, men igjen: En partileder som er en del av en fløy gagner nok ikke partiet. Og for å holde en strid i gang – kreves det to parter. Det var sånn sett overraskende at Borten Moe samtidig fikk fornyet tillit som nestleder. Han var også part i striden. Noe av forklaringen kan ligge i at Navarsetes "hjelpere" kanskje drev det for langt da striden sto på som verst, og at det slo kontra.

Navarsetes egen framstilling tyder på at den interne striden fortsatt sitter så dypt i henne, at det er vanskelig å opparbeide avstand. Det er både forståelig, trist og dypt beklagelig. Og det viser at slike strider aldri bør slippes løs i noe parti.

Etter at Liv Signe Navarsete gikk av som partileder, og vendte tilbake til viktig arbeid i Stortinget, har hun naturlig nok høstet respekt og anerkjennelse for sin gode innsats. Og selv om partilederen Navarsete nok vil bli forbundet med interne stridigheter, så kan det ikke overskygge den store innsatsen politikeren Liv Signe har lagt ned for Sp og folkestyret, mot EU og EØS, i 30 år.

Stortinget vil dessverre miste en av sine mest kunnskapsrike og erfarne vaktbikkjer for demokrati og distriktspolitikk. Men kjenner vi Liv Signe Navarsete rett, vil engasjementet hennes medføre nye, viktige samfunnsoppgaver - ikke minst i Sogn og Fjordane.

Neste artikkel

Når ytringsfrihet blir kalt for sutring