Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Måtehold i matveien

Det ekstreme selger. Det moderate funker. Var det mulig å få mer matro og mindre hoiing i matfatet?

Tullemat: Frukt og grønt bør spises som frukt og grønt. Ikke som mos presset i en kjøttkulturell form. Foto: Siri Juell Rasmussen

Den storvokste neadølen hadde blitt enda røsligere i den siste tiden. Kompisene spurte ham åssen han greide å bli så stor. "Nå skal dere høre", sa han …

Mat må vi ha, i riktig type og passe mengde, ellers blir vi magre, feite eller syke. Kåre Willoch kunne vært ernæringsfysiolog: Litt av alt, alt med måte. Men slik Willochs budskap ble kastet fra regjering av et Frp som ville fråtse i olje, har det nøkterne trange kår i matveien.

Vegansk mat øker, melder lite måteholdne nyhetsmedier. Vegansk mat, hva er det? Hva er galt med frukt og grønt, epler og poteter, kål og løk? Må det være most, farget, E-blandet og presset i en kjøttkulturell form for å være "vegansk"?

Jeg var på reise i India i 14 dager i studietiden. Den siste uka spiste jeg nesten ikke kjøtt. Indiske religioner, geografi og demografi har gjort kjøtt sjeldent, uten at det gjør den kjøttfrie hverdagen kjedelig. Men ikke ett sted ble jeg tilbudt en "vegan sausage".

Benedicte Brun får oppslag i Bergens Tidende for sin lokale diett. Å spise lokal mat var altså helt vanlig til godt ut ut i etterkrigstiden.Men Brun spiser ikke lokalt kjøtt. Er det særlig bærekraftig å la hjorten i skogbrynet under Ulriken selvdø og la ligge? Det ressurseffektive ville vært en kule og en gryte.

Reaksjonene var alt annet enn moderate etter TV-dokumentaren som i vår viste et nennsomt sammensatt stykke dyreplageri, solgt inn som norsk svinehold. Nettverk for Dyrs Frihet hadde trommet sammen til storslagen kjendisboikott: Både bloggeren Renate Chanel og influenseren Thomas René lovet å ikke spise svinekjøtt i sommer.

Men hva skjedde? Kjøttsalget gikk moderat opp. Nesten alle kjendisene som lovte å ikke spise svinekjøtt i sommer, spiste nemlig ikke kjøtt i fjor sommer heller. Og da går jo ikke forbruket ned.

Sosialantropolog Dag Jørund Lønning har gjort en viss suksess med å skrive at matjorda har prosesser som sosialantropologer forstår bedre enn forskere med jord i fagkretsen. Funnene er hittil ikke publisert i Nature, men Dagens Næringslivs livsstilsmagasin syntes de var riktig festlige.

Nå blogger Lønning at de aller fleste kyllinger og høns lever i et evigvarende Treblinka. Vi har ingen moralsk legitimitet til å undertrykke dyr, skriver han.

Lønning er rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) i Bryne. Etter at bønder på Jæren reagerte på utspillet, forsikrer Lønning om at norsk fuglehold er riktig flott: Det gir litt mer plass per dyr, og bedre dyrestell, sier han til Bondebladet.

Annonse

Han rygger, men hjulene spinner. Om det var færre fanger per blokk eller kvadratmeter i Treblinka ville det likevel vært en konsentrasjonsleir. Om leiren hadde tatt livet av 800 og ikke 800.000, var det like umoralsk å holde og drepe dem. Og dyrestell? Det var sykestue i Treblinka også.

Dersom Lønning mener dyrehold ikke kan forsvares moralsk, ville det vært moralsk av ham å si opp jobben ved en høyskole som eies av blant andre dyredrapsprofitøren Nortura og undertrykkerlauget Norges Bondelag.

Treblinka-referansen er ganske vanlig, påstår Lønning. Det er riktig at den er ganske vanlig på nettsider for folk med ortodoks religiøs tro på at dyr er folk er dyr.

Med en mer måteholden retorikk kunne Lønning gitt et positivt bidrag til målet som Norges Bondelag og Dyrevernalliansen deler: Et bedre dyrehold. Isteden leverer han ammo til de små, men ekstreme kreftene som vil utrydde alt dyrehold for nytte.

Oppsummert

Måtehold

1 Aldri spise kjøtt, alltid spise lokalt. Samtalen om mat og jordbruk blir stadig mer slagordpreget.

Ekstrem ordbruk

2 Bryr du deg om dyrehold? Det er ikke nødvendig å kalle et kyllingfjøs for en konsentrasjonsleir for det.

Litt av alt

3 Altetende måtehold erstattes med politisk posering og avstandtagen i matfatet.

På 80-tallet satt mormor fortsatt med skaut og rørte i griseblodet og laget blodpølse da onkel John slaktet grisen vår hjemme. Men hun og hennes generasjon er borte. Utviklingen fra matfattigdom til fråtsing har vært sterk og lineær siden pengeøkonomien i landbruket slo gjennom på 1800-tallet.

Hver av oss kaster 200 gram mat hver dag, hver uke, hele året. Hva umoral gjelder, finner jeg ikke noe annet ord på det å fø fram et dyr, og så la være å spise kjøttet.

Men vi har klart å snu: Kastingen av mat her i landet har gått ned siden 2010, og nedgangen tiltar, uten spektakulære tiltak. Mindre pakninger, mindre tallerkener, bedre rutiner virker.

Vi kan forbedre dyrevelferden uten nazi-overtoner, fråtse mindre uten slagord og spise mindre kjøtt uten å hoie "kjøttfri mandag" over bordet. Vi kan sette oss stille ned ved hverdagsbordet og spise to kjøttkaker istedenfor tre, og tre brokkolibiter istedenfor en.

Måtehold virker, i samfunnet som i magemålet. Neadølen som ble spurt hvordan han var blitt så stor, svarte kontant:

Ete mye. Skite lite.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Uakseptable kommentarer om dyretragedie