Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat som åte for konflikt

Det nedkjempede IS-kalifatet fortsetter kampen på nye arenaer. Nå brenner terroristene jordbruksmark.

Påsatt: IS har satt titusenvis av dyrka mark i brann i Syria og Irak. Foto; Baderkhan Ahmad/AP/NTB scanpix

Her hjemme henter vi vårt daglige brød i nærmeste dagligvareforretning. Det heteste diskusjonstemaet er gjerne prisen på maten vi kjøper, en pris som mange oppfatter som så høy at de "flykter" til Sverige for å fylle opp stasjonsvogna med billig flesk, brus og godis.

I andre deler av verden er matpriser også et tema, men ofte i en helt annen dimensjon enn i Norge. I deler av verden er mat et spørsmål om makt. Har du herredømme over matsystemene, har du gjerne kontrollen over folk også. Mat er et effektivt middel om ditt ærend er undertrykkelse og makthevdelse.

Mat kan også velte regimer. Den arabiske våren, opprørsbølgen som feide over Midt-Østen og Nord-Afrika i 2011, var nært knyttet til matsituasjonen i regionen. I Egypt, for eksempel, lå kimen til opprøret i brødkøene. Egypt, verdens største hveteimportør, hadde statssubsidierte brødutsalg. Landets enehersker Hosni Mubarak fikk gjennom denne politikken tilnavnet "De fattiges venn". Da matvareprisene i løpet av få år nesten doblet seg, mistet han grepet, og ble styrtet i en blodig revolusjon.

Bakgrunnen for den arabiske våren var selvsagt sammensatt. Det var også et opprør mot illegitime, undertrykkende og korrupte diktatorer. Kombinasjonen av sosial uro knyttet til høye matpriser og krav om demokratiske reformer skulle vise seg å bli eksplosiv i land etter land.

Mat er et grunnleggende behov for alle mennesker, og blir lett et objekt i krig og konflikt.

Syria, der opprøret mot Assad-regimet førte til borgerkrig og etter hvert opprettelse av en egen terrorstat, er intet unntak. I årene før krigen, fra 2006 til 2011, opplevde Syria den verste og lengste perioden med tørke i nyere tid. Tre fjerdedeler av landets bønder opplevde at hele avlinger gikk tapt. Anslagsvis 1,5 millioner syrere flyttet fra landsbygda og inn til byene, allerede før krigen brøt ut.

Selv om tørken neppe kan sies å være den eneste årsaken til Syria-krigen, er det god dekning for å si at den var en medvirkende årsak, og at den også bidro sterkt til at opprøret ble så voldsomt som det ble. Syria var en sosial trykkoker.

Mat – og sult – har nær sagt gjennom alle tider vært et maktmiddel, også brukt som våpen i konflikt. Den brente jords taktikk er en egen militær strategi. Allerede på 1400-tallet brukte fyrst Vlad Tepes i Valakia i det nåværende Romania denne strategien med stor suksess, da han forsvarte fyrstedømmet sitt mot tyrkerne.

Annonse

Under andre verdenskrig var brent jords taktikk en viktig strategi for både tyske og sovjetiske tropper etter hvert som frontene flyttet seg fram og tilbake. Her hjemme fikk finnmarkingene kjenne strategien på kroppen, da tyskerne systematisk la vår nordligste landsdel i total ruin for å forhindre at den framrykkende røde arme fikk tilgang på forsyninger.

Poenget for brent jords taktikk er å ødelegge alt som kan brukes av fienden.

I dag finner vi nye avleggere av brent jords taktikk. I Syria og Irak har, ifølge Aftenposten, titusenvis av dekar med dyrket mark blitt brent ned av IS. Hensikten er ikke først og fremst å forhindre at fienden får tak i forsyninger, formålet til IS-krigerne er snarere å destabilisere området.

Etter å ha blitt nedkjempet territorielt, har ikke IS lenger militær kapasitet til å drive konvensjonell krigføring. Kampen videreføres med andre midler. Terroraksjonene kjenner vi så altfor godt til. Å stikke avlinger i brann er det siste tilskuddet på terrorgruppens nedrige repertoar av"fattigmanns-jihad".

Med andre ord, mat brukes som åte for konflikt. IS ønsker å fiske i opprørt hav, og opprøret vil gruppen utløse ved å ødelegge bøndenes levebrød og folkets tilgang på mat.

Vi kan vente oss mer uro og mer migrasjon som følge av at matsystemer svikter i tiden som kommer. Ikke bare fordi matsikkerheten svekkes som følge av krig og konflikt, men også fordi klimaendringer truer matproduksjonen.

Vi vil oppleve at stadig flere områder i verden mister sin evne til å forsyne befolkningen med nok mat og drikke. Mennesker vil drives på flukt, som igjen kan utløse nye konflikter.

Mat er et grunnleggende behov for alle mennesker, og blir lett et objekt i krig og konflikt. I en tid der klimaendringer driver verden ut i større usikkerhet, er det underlig at mat ikke vies større oppmerksomhet i den norske beredskapsdebatten.

Mat er et sikkerhetsspørsmål. Vi kan ikke la svinesundsbrua være vår eneste livlinje.

Oppsummert

Mat og konflikt

1 Mat, eller snarere mangel på mat, har veltet regimer – blant annet under den arabiske våren.

Terror

2 Etter at IS mistet mye av sin militære kapasitet, har terrorgruppa blant annet videreført kampen ved å stikke avlinger i brann i Syria og Irak.

Beredskap

3 Det er underlig at ikke mat er et større tema i den norske beredskapsdebatten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jordvern kontra bustadområde