Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Man er da både folkelig og styringsdyktig

Alt politikere foretar seg 80 dager før et valg er i bunn og grunn valgkamp. Men det spørs om en pressekonferanse med skryteliste hjelper.

"Jeg har ikke tenkt å gi meg”, sa statsminister Erna Solberg fredag, til et pressekorps plassert som elever i et klasserom. Foto: Hanna Johre / NTB
"Jeg har ikke tenkt å gi meg”, sa statsminister Erna Solberg fredag, til et pressekorps plassert som elever i et klasserom. Foto: Hanna Johre / NTB

Valgkampen er godt i gang når statsministeren råner rundt i Bø med Rådebank-skuespillere. Eller ser fotball-EM på Kontraskjæret i Oslo, med øl, ektemann og regjeringspartnere på sperregrensa. Eller gir et samlet pressekorps stående invitasjon til en kommende DDE-konsert.

“Jeg har vært på mange DDE-konserter, jeg”, sa statsminister Erna Solberg da hun småpratet med mediene før hun holdt sin halvårlige pressekonferanse denne fredagen.

Folkelig og styringsdyktig, man må prøve å overbevise velgerne om at man er begge deler.

Det var likevel mer sol og optimisme på takterrassen til det nye, fortsatt uåpnede Nasjonalmuseet enn det er på meningsmålingene for dagens regjering. Det har vært brutal lesning for ikke-sosialistisk side i det siste.

Uten at det vipper Solberg av pinnen. Tvert imot er hun standhaftig selvsikker. “Dere har tatt feil før. Jeg har ikke tenkt å gi meg”, sa hun insisterende til et pressekorps plassert som elever i et klasserom foran statsminister-læreren. Oslo rådhus tronet på én side, mørke skyer i horisonten på den andre.

Solberg ramset opp alt hun, Høyre og regjeringen har gjort, og forsikret om at hennes plan er “å få fart på Norge, ikke reversere”. Med stikk til Senterpartiet og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum.

Offentlige investeringer har økt med 30 prosent de årene Solbergs regjering har sittet ved roret.

Pengene er brukt på veier, kulturbygg, sykehus, universitet og jernbane. “For fremtiden”, påpeker Solberg. Regjeringas store offentlige pengebruk – slett ikke bare knytta til koronapandemien – er spredd på mange samfunnsområder.

21 igangsatte sykehusprosjekter sørger for å modernisere og utvide kapasiteten, til beste for både pasienter og ansatte. Men selv om gode helsetjenester står høyt på mange velgeres liste, tyder alt på at de vender regjeringen ryggen.

For bak flere av de 21 prosjektene ligger både regionale lokaliseringsstrider og faglig uenighet om sammenslåinger av sykehus, nedleggelser av fødetilbud, vraking av lokalsykehus til fordel for større enheter.

Annonse

Det er politiske veivalg som Sp har klart å overbevise mange velgere om at de har bedre løsninger på.

Parallellene finnes i flere sektorer: Studiesteder for høyere utdanning er lagt ned, til fordel for sentraliserte universitetscampus, 800 kilometer ny riksvei er åpnet, mens fylkesveier over hele landet sliter med et enormt vedlikeholdsetterslep og skaper store problemer for både innbyggeres hverdag og for økonomien i det transportavhengige næringslivet i distriktene.

Det Erna Solberg peker på som suksesser, er samtidig saksområder som har gitt Vedum vind i seilene og nå også Arbeiderpartiet framgang.

At 70 nye kultur- og idrettsbygg over hele landet har fått statlig, økonomisk drahjelp er vanskelig å kritisere. Alle lokalsamfunn trenger møteplasser. Frivilligheten trenger tak over hodet. Fasiliteter for sosial aktivitet og idrett skaper mulighet til å leve gode liv.

Men byggene skal også driftes. Det er enkelt å investere, vanskelig å forvalte. De økonomiske utfordringene er sjelden knyttet til å oppføre bygg. De kommer når sykehus skal drives, når universitetsbygg, kulturhus og idrettsanlegg skal brukes, vedlikeholdes, renoveres og driftes i det daglige. Hvem tar de kostnadene på lengre sikt? Kommunene? Idrettslagene? I bunn og grunn skattebetalerne?

Den norske økonomien er spådd å være tilbake til normalen ved nyttår. Når 20.000 nye bedrifter ble etablert i første kvartal i år, tyder mye på at vi klarer oss bedre gjennom koronapandemien enn fryktet. Tre av fire arbeidsplasser etableres i privat næringsliv, forsikret Solberg. Det ville vært ugreit for Høyre at alt skjer i offentlig regi.

Solberg framhevet samtidig statens engasjement for å dytte industrien i grønn retning, gjøre landet mindre avhengig av olje og gass, samtidig som vi opprettholder en konkurransedyktig økonomi. “Brexit viser hvor viktig EØS-avtalen er for Norge”, konstaterte hun. Og kunne ha lagt til “Hører du, Vedum?”.

Utdanning og arbeid, å inkludere flere, er Solbergs mantra. Men det skjer ikke over natta. Endring i lærerutdanningen, nye krav til kompetanse – det tar tid før politiske vedtak får virkning. "Det siste vi trenger da er reversering av reformer", sa Solberg, igjen med adresse til de rødgrønne.

Skrytelista klinger nok godt i regjeringsører, men det sitter tydelig langt inne for statsministeren å ta innover seg sannheten: At den overbeviser få velgere. Når KrF og Venstre samler rundt to prosents oppslutning hver, henger Solbergs gjenvalg i en tynn tråd.

På direkte spørsmål om de dystre regjeringsutsiktene, strekker statsministeren seg bare til å tilstå at de fire ikke-sosialistiske partiene har "et mobiliseringsgrunnlag".

Det blir ikke mindre sant om man lar være å innrømme det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dette er de nye landbrukspolitikerne på Stortinget