Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mager framtid med EAT-dietten

Store deler av det norske landbruksarealet brakklegges dersom den mye omtalte EAT-dietten innføres. Det er et godt argument for ikke å innføre den.

Truet: EAT-Lancet-rapporten er dårlig nytt for kua og norsk jordbruksareal. Foto: Lars Bilit Hagen
Truet: EAT-Lancet-rapporten er dårlig nytt for kua og norsk jordbruksareal. Foto: Lars Bilit Hagen

For ett år siden ble EAT-Lancet-kommisjonens sluttrapport lansert, der 37 forskere innen medisin, mat, klima og bærekraft slo fast hva som er en sunn diett, produsert i et bærekraftig matsystem.

Rapporten konkluderte med at mat er det mest effektive virkemiddelet vi har for å sikre god helse og for å redusere både utslipp av klimagasser og andre miljøforurensninger. Den slår fast at matproduksjonen i dag truer både mennesker og natur.

Derfor innebærer EAT-Lancet-forslagene en radikal omlegging av verdens matproduksjon. Rapporten anbefaler - globalt - at inntaket av kjøtt og sukker halveres, og at konsumet av frukt, grønnsaker, belgfrukter og nøtter dobles. En bærekraftig diett skal dermed være maksimalt 14 gram kjøtt per dag, sju gram storfe- eller fårekjøtt og sju gram svinekjøtt. I tillegg skal en kunne fortære 29 gram fjørfe, 13 gram egg og 250 gram meieriprodukter.

Annonse

En matrasjon som innebærer et kjøttmåltid en til to ganger i måneden vil sette et visst preg på norsk landbruksproduksjon, for å si det forsiktig. En analyse av EAT-rapporten utarbeidet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser at norsk landbruk langt på vei ville blitt utradert dersom vi skal følge EAT-oppskriften. Det er resultatet dersom vi skal spise dramatisk mindre av det som vi har naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge.

NMBU anslår at 60 prosent av jordbruksarealet vil gå ut av drift, selv om vi skulle bruke alt norsk korn til menneskemat, øke grønnsaksarealet mange hundre prosent og mer enn doble arealet til frukt og bær. Det er ikke mulig å dyrke matvekster på alle grasarealene eller arealene der det dyrkes fôrkorn i dag. Både åkerbønner og matkorn krever en lang vekstsesong, og kan bare dyrkes i de klimatisk beste områdene.

EAT-Lancet-rapporten er en resept for usikker matforsyning. Proteinene vi ikke lenger får gjennom et kosthold med melk og kjøtt må for det meste produseres i andre land. NMBU-analysen viser til at belgvekster og nøtter blir produsert i et fåtall land eller regioner som er preget av høyt folketall, dårlig ernæring og politisk ustabilitet. Samtidig er dette vannkrevende produksjoner, ofte lokalisert i deler av verden som opplever knapphet på vann.

Da EAT-Lancet-rapporten ble lansert, ble det understreket at rådene må tilpasses lokale ressurser, kultur og produksjonsgrunnlag, og at denne tilpasningen ennå ikke var gjort for Norge.

Det er vanskelig å se at EAT-dietten kan tilpasses norske forhold uten å dramatisk redusere norsk matproduksjon. Det er et langt viktigere globalt hensyn å sørge for å opprettholde en sunn og bærekraftig matproduksjon på landets tilgjengelige jordbruksareal.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Soyabruken til norsk husdyrhold