Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Må styrke vaktholdet rundt Svalbard

EU tar seg til i Svalbardsonen og på sokkelen under. Solberg-regjeringa må styrke vaktholdet rundt Svalbard før det er for sent.

Tydeligere: Statsminister Erna Solberg må vise at regjeringa tar EUs krenkelse av norske rettigheter i Svalbardssonen på alvor. Her med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Jil Yngland / NTB
Tydeligere: Statsminister Erna Solberg må vise at regjeringa tar EUs krenkelse av norske rettigheter i Svalbardssonen på alvor. Her med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Jil Yngland / NTB

Det er knallhard kamp om fiskeressursene i Svalbardsonen, der det ifølge Svalbardtraktaten "tilkommer Norge å håndheve" reguleringer. Norge forvalter altså fiskeriressursene 200 nautiske mil rundt Svalbard. Traktatspartene har rett til fiske ut fra de kvotene Norge setter.

EU har i årevis utfordret Norges suverene rettigheter i Svalbardsonen. Ikke minst når det gjelder retten til snøkrabbefangst. Fangsten foregår som kjent på bunnen, som er norsk sokkel.

EUs andel av fisket i Svalbardsonen er i stor grad tuftet på britenes historiske rettigheter i området. Dermed varslet naturlig nok Norge kutt i EU-kvotene da britene forlot unionen. Nå forhandler Norge, Storbritannia og EU om en fiskeriavtale. Britene anerkjenner Norges rettigheter i sonen. Det er god grunn til å glede seg over det.

For 15 år siden ga Storbritannia det norske utenriksdepartementet beskjed om at de ikke godkjente Norges suverene rettigheter i Svalbardsonen. De kom ingen vei med det. Her hjemme svarte havrettseksperter at Norge til og med hadde hjemmel i havrettstraktaten til å opprette en norsk økonomisk sone i Svalbardsonen, og burde gjøre det.

Daværende statssekretær i UD, Kjetil Skogrand (Ap), bekreftet den gangen at Norge løpende vurderte å opprette full økonomisk sone rundt Svalbard. Norge gikk på «gummisåler» da det ble etablert en begrenset fiskevernsone i 1977, mente Skogrand.

Den gangen vurderte altså den norske regjering å styrke norsk suverenitet i Svalbardsonen.

Nå er det EU som nekter å respektere Norge i vernesonen rundt Svalbard, EU som tar seg til, både når det gjelder fiskekvoter og snøkrabbe på sokkelen. Og det er Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) som går på gummisåler.

Norge har satt EU-kvoten til 17.855 tonn. EU gir altså igjen blaffen, og har satt seg sin egen kvote - på 28.431 tonn. Det er en provokasjon mot Norge.

Før jul sa fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i Stortinget at dersom det ikke kom på plass en fiskeriavtale mellom Norge, Storbritannia og EU før nyttår, så ble fiskebåtene fra EU-landene utestengt fra norske farvann. Det minnet om et tilløp til forsvar for Svalbardtraktaten.

Så kalte Ivan Manuel Lopez van der Veen, sjef for det delvis spanske fiskerikonsernet Pesquera Ancoras SL, Norge for en «bortskjemt drittunge» («spoiled brat»). Konsernet rommer 14 fiskeriselskaper og har hovedkontor i Vigo, Galicia.

Fiskeriministeren fant fram gummisålene. Odd Emil Ingebrigtsen mente visst ikke det med utestenging likevel, ihvertfall ikke helt. Ihvertfall ikke Svalbardsonen.

Annonse

Statsminister Erna Solberg har også bedyret i Stortinget, etter spørsmål fra Sps Marit Arnstad, at regjeringa tar EUs krenkelse av norske rettigheter i Svalbardsonen "på alvor." Spørsmålet er hva statsministeren mener med det.

For regjeringa åpner samtidig døra på vid vegg og ønsker EUs havgående fiskeflåte velkommen til torskefisket utenfor Svalbard, aldeles uten noen avtale.

Så det er såre enkelt for EU å ha med den norske regjering å gjøre: Ymte litt om at Norge slett ikke har noen rettigheter i Svalbardsonen, eller til sokkelen under den, og så utstyre EU-båter med hjemmesnekret kvote og sende dem nordover.

Så igjen; hva mener egentlig Erna Solberg med å ta EUs krenkelse av norske rettigheter "på alvor"? Om den norske regjering ikke står tydelig opp for Svalbardtraktaten, så risikerer den å undergrave Norges suverene rettigheter.

Skal den samme serviliteten for dagen i kampen om snøkrabbbene også, som er en kamp om norsk sokkel?

For det første så er territorialkampen mellom USA og Russland en del av bakteppet for kampen om norsk sokkel rundt Svalbard. For det andre, så handler det selvsagt om å sikre Norges del av fiskeressursene - også den norske kystflåten kan gå til Svalbard etter torsk.

"Norge er redd for at et EU-land tar spørsmålet om fiskevernesonen og norsk sokkel til domstolen i Haag, og at vi skulle tape. Det er nok det verste Norge kan se for seg", sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt til E24.

Dersom Østhagen har rett i at slike bekymringer styrer regjeringas Svalbardpolitikk, er det foruroligende. Presset mot norske rettigheter og interesser i nord har alltid vært der. I 1944 forsøkte for eksempel Sovjets utenriksminister Vjatsjeslav Molotov å svekke norsk suverenitet ved å bestride traktaten. Norge sto imot supermaktens press og greide å holde fast på suvereniteten da - til nå.

I forbindelse med britenes anslag mot norske suverene rettigheter i vernesonen rundt Svalbard i 2006, advarte jusprofessor Carl August Fleischer, spesialist i folkerett, mot at svak suverenitetshåndhevelse kan føre til press mot Norges suverenitet.

"Dårlig vakthold fører normalt til flere overtredelser. Det er historieløst å ta lett på håndhevelsen av suvereniteten sett i forhold til de ulike interesser knyttet til øygruppen", sa Fleischer til Politiforum.

Det er på høy tid at Solberg-regjeringa styrker vaktholdet rundt Svalbard.

Neste artikkel

Tine jobber for mjølkeprodusentane i heile Norge