Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lys i husa - men er det nok hus?

Skal vi ha mål om levende lokalsamfunn over hele landet, trengs det arbeidsplasser i distriktene. Men også hus.

Mangel på egnede boliger i distriktene kan bli en flaskehals for både næringsliv, attraktivitet og vekst. Dette bildet er fra Norheimsund i Hordaland, tatt i en annen sammenheng. Foto: Leif Kastdalen /NTB
Mangel på egnede boliger i distriktene kan bli en flaskehals for både næringsliv, attraktivitet og vekst. Dette bildet er fra Norheimsund i Hordaland, tatt i en annen sammenheng. Foto: Leif Kastdalen /NTB

For å tiltrekke seg nye arbeidstakere og innflyttere i Distrikts-Norge, må man tilby et attraktivt boligmarked i samme område. Det må i det minste finnes ledige boliger i bygda.

Rapporten “Tilgang boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft” viser hvordan mangel på boliger gjør at bedrifter og kommuner i grisgrendte strøk har problemer med å rekruttere folk til ledige stillinger.

Samfunnsøkonomisk analyse har undersøkt næringslivet generelt og kommunene som arbeidsgivere i 147 distriktskommuner, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Distriktssenteret.

Det er alvorlig for distriktene at hele 67 prosent av bedriftene og kommunene har hatt utfordringer med å få tak i nok eller riktig arbeidskraft de siste fem åra. Én av fem sier de har hatt store problemer.

Men står ikke massevis av kårboliger og hus ledig rundt på bygdene?

Jo, mange steder finnes fraflyttede småbruk og tomme eneboliger - deler av året. De blir ofte gjenstand for “lys i glasa”-kampanjer, der målet er å bøte på befolkningsnedgangen i bygda. Nationen ser nå nærmere på slike og andre tiltak i artikkelserien "Kampen om tilflytterne".

Men eierne vil ofte beholde sine småbruk, for ikke å miste tilknytningen til bygda og slekta som har bodd der. De vil ikke selge, men bruker gården som fritidseiendom.

Eller de leier ut på Airbnb og andre kortidskontrakter for turister. Det er vesentlig mer lukrativt enn langtidsleie og en effektiv måte å tjene penger. Det er et marked i vekst med stor etterspørsel, også fra internasjonale kunder når koronaen ikke stenger grensene.

Slik kan boliger stå uten leietakere og faste beboere i kommuner som reelt sett opplever boligmangel. Og reiselivsnæringa blir en brems for mulig rekruttering til annen næring og for sårt tiltrengt tilflytting.

Småbruk som blir lagt ut for salg er det ofte stor interesse for. Mange unge par kan tenke seg å prøve småbruksdrømmen på landet og skyr ikke et oppussingsobjekt. Men det passer slett ikke alle.

Annonse

Eneboliger utgjør 78 prosent av alle boliger i distriktene. Det trengs større variasjon, og nettopp boligpolitikken er ett av mange distriktstemaer under Lokalsamfunnskonferansen mandag og tirsdag denne uka.

Det trengs leiligheter og fleremannsboliger - eie eller langtidsleie. Få vil bygge selv, mange vil ha nærhet til tettsted og servicetilbud. De fleste vil ha en viss standard.

Mangelen på egnede boliger blir dermed en flaskehals for attraktivitet og vekst. Det er vanskelig å reklamere for bygda og appellere til potensielle innflyttere når man ikke kan skilte med ledige boliger stående klart.

Å bygge hus er langt fra alles drøm. Ekstra komplisert er det i distriktene fordi man ikke kan regne med noen verdiøkning på boligen - tvert imot mer sannsynlig et stort verditap - hvis man etter en stund skulle ønske å selge.

Mens man i en by kan regne med å selge leiligheten sin med god fortjeneste, langt over prisen man kjøpte for, vil en nybygd enebolig på bygda halveres i verdi idet man setter nøkkelen i døra og flytter inn. Byggekostnadene følger den nasjonale kostnadsutviklingen, salgsprisen dikteres av lav eller manglende etterspørsel.

Kommuner med ulønnsomt boligmarked risikerer altså å miste mulige tilflyttere, selv om de har gode jobber å tilby.

Hva kan de gjøre? De kommunene som lykkes, har flere tiltak for helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og viser vilje til å investere, ifølge rapporten. For eksempel bør fraflyttede skoler eller sykehjem bli nye leiligheter. Lite roper "her går det nedoverbakke" så mye som tomme offentlige bygg.

Kommunene må styrke sentrumsfunksjoner og legge til rette for tjenestetilbud, ulike typer fasiliteter og møteplasser i gåavstand til der de etablerer boligtomter. Slik blir lokalsamfunn til attraktive boplasser. En boligstrategi er nødvendig for igjen å kunne utvikle et godt næringsliv.

NHOs kompetansebarometer viser til enhver tid hva slags arbeidskraft deres bedrifter trenger. Det er generelt stor etterspørsel etter høyere utdannede fagfolk. Hele 88 prosent av kommunene har slitt med å få tak i ansatte til å løse kommunale oppgaver de siste fem åra.

Det er verdt å merke seg at det gjelder arbeidskraft med høyere utdanning fra høyskole eller universitet. Et desentralisert utdanningstilbud har altså stor betydning for kompetanseheving - og bosetting - over hele landet.

Dette er dramatisk for bygdene fordi det handler om evnen til å tilby innbyggerne gode skoler og helseinstitusjoner. Rekrutteringsutfordringene er selvforsterkende og skaper en nedadgående spiral: Innbyggerne får dårligere tjenester, færre tilbud og hjemstedet blir mindre attraktivt - både for de som allerede bor der og for potensielle tilflyttere. Det er vann på sentraliseringsmølla.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører