Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lufta klarner rundt ulven

Den er ikke halvt hund. Den har ikke foreldre i en dyrepark. Og den norske ulven er ikke unik.

Lettelse: Den norske ulven er ikke halvt hund, og ikke halvt dyrepark, viser analysen Miljødirektoratets Ellen Hambro får fra professor Hans Stenøien. Foto: Hans Bårdsgård
Lettelse: Den norske ulven er ikke halvt hund, og ikke halvt dyrepark, viser analysen Miljødirektoratets Ellen Hambro får fra professor Hans Stenøien. Foto: Hans Bårdsgård

Ellen Hambro hadde en god dag på jobb. Lettelsen lå tungt i den akademiske lufta på Vitenskapsmuseet i Trondheim, da NTNU ga direktøren i Miljødirektoratet den utredningen om skandinaviske ulvers genetiske opphav som Stortinget har bestilt.

Tidligere undersøkelser har ofte hatt lav genetisk oppløsning av et begrenset antall prøver på et begrenset geografisk område. Denne gangen har forskere fra hele verden sjekket 1309 fulle datasett fra hele verden, hvorav 121 fra norsk-svenske ulver fra før og etter utryddelsen.

For ja, ulven som tasset rundt i Norge og Sverige i gamle dager, er genetisk ulik den ulven som tasser rundt i dag. Forskningen regner ulven i Skandinavia for å være funksjonelt utryddet gjennom hele 1970-tallet.

– Vi ser en klar utskifting av den norsk-svenske ulvestammen, oppsummerer professor Hans Stenøien ved NTNU.

De nye ulvene er kommet fra – gjesp – Sørvest-Finland. Rapporten avviser et par andre teorier:

Bilder av pistrete ulver fra viltkameraer i de dype skoger nærer spekulasjonene om ulvene øst for Glomma egentlig er hybrider av ulv og hund.

All ulv har innslag av hund, etter årtuseners samliv i verdens utmark. Men har norsk ulv spesielt mye hund i seg?

Nei. Bare en bestand i verden, den kinesiske høylandsulven, har mindre hund i seg enn de skandinaviske ulvene. (Derimot er skandinavisk ulv blant de aller mest innavlede i materialet.)

Hva med dyrehageulver? 38 prøver fra dyrehager i Sverige og Finland viser slektskap med gamle norsk-svenske ulver. Men ikke med ulver fra den nye skandinaviske stammen som etablerte seg etter 1970.

Ulvebestander i hele verden viser en klar genetisk struktur – som henger sammen med geografisk opphav. Norsk-svensk ulv er forskjellig fra finsk ulv er forskjellig fra baltisk ulv.

Er dagens skandinaviske ulver mer spesielle enn i gamle dager? Er den genetiske avstanden mellom norsk-svensk ulv og finsk ulv større i dag, eller var forskjellen større før?

– Det kan vi ikke si noe om, sier Stenøien.

Her ligger det debattstoff: På bare 40 år har finske innvandrere ikke bare etablert en egen, distinkt bestand i Skandinavia. Denne nye stammen kan være vel så genetisk spesiell som den gamle stammen som ble utryddet rundt 1970 – og som da hadde brukt årtusener på å utvikle seg.

Genetisk spesiell – men ikke unik: Forskerne finner ingen indikasjoner på at norsk-svensk ulv har unike genetiske tilpasninger.

Altså: De rundt 480 ulvene vi deler med Sverige, har et annet, mer innavlet genkart enn slekta i de finske skoger – men ingen unike norsk-svenske gener.

Den ferske genrapporten avkrefter ikke historiene om ulveutsetting fra mystiske biler på øde skogsbilveier i Kongsvinger og Rättvik. Den antyder imidlertid at den skandinaviske halvøya er i stand til å gjenskape en egen ulvebestand igjen og igjen – via innvandring fra Finland.

Rapporten er en bekreftelse på hva skandinaviske forskere tidligere har sagt: Hvor mange ulv vi skal ha i Norge, er ikke et spørsmål om biologi, men om politikk.

Neste artikkel

Vi tilpassar oss