Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Listhaug-grepet lever videre

Det er storartet med borgerlig milliardoppgjør til bøndene. Men regjeringens sentraliseringsimpuls lever fortsatt i beste velgående.

Brudd: Jordbruksoppgjøret 2014 endte med brudd- Daværende landbruksminister Sylvi Listhaug gjorde sentraliseringsgrep som fortsatt har virkning, Foto: Mariann Tvete

Lørdag skrev jeg om det store bondespranget som Høyre og Frp har vært gjennom. Fra å mene at jordbruksoverføringene skulle kuttes med henholdsvis 1,5 og 5,5 milliarder kroner, har partiene to år på rad bidratt til jordbruksoppgjør med en økonomisk ramme på over en milliard kroner.

Disse partiene har med andre ord vært med på en landbrukspolitisk reise som nesten ikke kan beskrives med ord.

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på kommentaren. Blant annet fra Høyre-representanter som mener jeg risset opp et fortegnet bilde av hva Høyre sto for den gangen partiet kom i regjeringsposisjon i 2013. Jeg er klar over at det fantes en distriktsopposisjon i Høyre også den gang, men mitt inntrykk er at "Bunads-Høyre" ikke var på sitt sterkeste i oppkjøringen til 2013-valget.

På den andre siden er det flere som påpeker at selv om den borgerlige regjeringen nå legger gode penger på bordet, har sentraliseringsgrepene som regjeringen tvang gjennom i sitt første jordbruksoppgjør i 2014 fortsatt virkning.

Som de fleste i norsk jordbruk vil huske, var Frps Sylvi Listhaug landbruks- og matminister i 2014. Hun lanserte en lang rekke radikale forslag i et jordbruksoppgjør som var dømt til å ende i brudd med bondeorganisasjonene. Og selv om en god del av disse forslagene ble jekket ned i harde forhandlinger i Stortinget med KrF og Venstre (som den gang hadde en samarbeidsavtale med regjeringen Solberg), fikk hun gjennomslag for viktige grep som fortsatt preger norsk jordbruk.

Dette er noe av de som skjedde: Listhaug ville fjerne beløpsavgrensningen på husdyrtilskudd helt, men fikk tilslutning til å doble den – fra 280.000 til 560.000 kroner. Hun fikk gjennomslag for å flate ut arealtilskuddene, slik at de totale arealtilskuddene til de største brukene økte betydelig. Hun fikk gjennomslag for å fjerne tilskuddstak på både areal og volum for frukt, bær og grønnsaker. Hun doblet konsesjonsgrensen på kylling fra 140.000 til 280.000, og hevet kvotetaket i melkeproduksjonen fra 450.000 liter til 900.000.

Det er hit, men ikke lenger, for KrFs del.

Annonse

Alt dette trekker i samme retning, det blir mer lønnsomt å drive stort. Ettersom forutsetningene for å produsere store volum er best i de delene av landet med store, sammenhengende arealer og gode dyrkingsforhold, ble 2014-oppgjøret også et opplegg for kraftig sentralisering av norsk jordbruksproduksjon.

I hvert oppgjør siden har bondeorganisasjonene arbeidet for å motvirke disse effektene, blant annet ved å prioritere de små og mellomstore brukene og distriktsjordbruket. Innsatsen har ikke vært helt forgjeves, blant annet lykkes bøndene i fjor med å få innført et nytt tilskudd som særlig tilgodeser de mindre melkebrukene.

Likevel oppveier ikke dette for den underliggende sentraliseringskraften som ble nedfelt i 2014-oppgjøret, og som sørger for at store enkeltbruk hvert år kan høste flere millioner kroner i tilskudd.

I landbruket er det en utbredt oppfatning om at Venstre og KrF ikke forstod hva de var med på i 2014, at de rett og slett gikk på en blemme i forhandlingene med Listhaug.

Derfor var det knyttet en viss spenning til om bøndene i årets forhandlinger endelig kunne få gjennomslag for å gjeninnføre prinsippet om tilskuddstak. Nå skulle de jo for første gang møte en KrF-statsråd i forhandlingene.

Bøndene kunne ha et berettiget håp om nye toner. Regjeringen styrer på en regjeringsplattform som – etter KrFs inntreden – skal sikre landbruk over hele landet. Den ferske landbruksministeren Olaug Bollestad virket også å være åpen for å diskutere tilskuddstak.

Forhandlingene ga oss svaret. KrF har fått gode gjennomslag for landbruket i regjeringsplattformen, men når det kommer til tilskuddsavgrensninger er det bom stopp. Det er hit, men ikke lenger, for KrFs del.

Jeg mener fortsatt at regjeringens landbrukspolitikk har endret seg betydelig siden Erna Solberg tok makten for snart seks år siden. Men Listhaugs grep for sentralisering av norsk jordbruksproduksjon lever fortsatt i beste velgående.

Bøndene kan glede seg over større velvilje og flere gode i Landbruks- og matdepartementet med Bollestad ved roret. Men så lenge Listhaug og Frp har noe de skulle ha sagt i regjering, vil 2014-grepene ligge fast.

Oppsummert

Jordbruksavtale

1 For andre år på rad inngår den borgerlige regjeringen milliardavtale med bøndene.

2014-spøkelset

2 De sentraliserende grepene som ble gjort i regjeringens første oppgjør i 2014 ligger imidlertid fast.

Urokkelig

3 Så lenge Frp og Sylvi Listhaug har noe de skulle ha sagt, virker regjeringen å være urokkelig på dette området.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Heller ikke Alpe-jordbruket kommer av seg selv