Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Levende medier for hele landet

Kulturminister Trine Skei Grande (V) fortjener ros for å styrke mediestøtten. Selv om internasjonale mediegiganter kan feie oss alle av banen.

Styrker mediestøtten: Kulturminister Trine Skei Grande og regjeringen styrker mediestøtten i statsbudsjettet for 2020. Her er Grande under landsmøtet i Landslaget for norske lokalaviser tidligere i år.- Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Norge topper en lang rekke internasjonale kåringer i demokrati og ytringsfrihet. Det skyldes at politikere, medier og sivilsamfunnet i stort har tatt vare på og lagt til rette for et levende demokrati. Du tenker kanskje ikke over det til daglig, men også dette gjør Norge til et godt land å bo i.

Norske medier er mangfoldige, med ulike roller og nedslagsfelt. Lokalavisene forteller om basarer og barnehager, fødsler og død. De samme avisene gjør den vanskelige jobben med å dekke lokalpolitikk og -næringsliv med kritisk blikk, selv om de møter dem de skriver om i køen på matbutikken eller på foreldremøtet på skolen.

Lokalavisene blir prioritert av kulturministeren, først i mediemeldingen og nå i forslaget til statsbudsjett for 2020. Pressestøtten økes også, og det blir kompensert for lønns- og prisvekst. Et lignende løft har ikke skjedd på mange år, og viser at regjeringen tar inn over seg medienes betydning som demokratiske institusjoner. Her i Nationen er vi også glade for at Kulturdepartementet sammen med Medietilsynet vil se nærmere på mediestøtten, slik at den i minst mulig grad fører til uheldige tilpasninger. Et lite land som Norge trenger et mangfold av medier. Mediestøtten har vært helt avgjørende for å sikre dette.

Regionavisene er kraftfulle mediehus, mange av dem blant Europas beste. Fra hver vår post og med hvert vårt utgangspunkt forsterker allmenne riksmedier og nisjemedier den demokratiske samtalen. Vi irriterer iblant, med ordvalg og vinklinger. Men som Joni Mitchell synger: "You don’t know what you’ve got ‘til it’s gone."

Digitaliseringen gir store muligheter. Terskelen for å delta i samfunnsdebatten er blitt lavere. I Nationen har vi lansert debattarenaen #motkultur. Gjennom den, og med bevisst rekruttering av nye skribenter, speiler vi et bredere mangfold av meninger i vår nisje og nedslagsfelt. Slik har vi også fått flere kvinner og et større aldersspenn i spaltene.

Også vi mediefolk har en jobb å gjøre. Vi må være relevante. Grundige. Sannferdige og sannhetssøkende.

Annonse

Tilgangen på et mangfold av medier er også større. Nå kan alle forsyne seg av en global mediemeny. Det gjør nordmenn med stor glede.

Det gir noen utfordringer. Nå befinner selv små norske aviser seg i en internasjonal konkurransesituasjon. Ikke helt og fullt, selvsagt. Det er ikke sånn at internasjonale mediegiganter over natta kan lage relevant innhold for vårt lille språk- og kulturområde. Men kampen om folks tid er intens. Og mediebruk over landegrensene endrer raskt opplevelsen av hva som er godt og relevant innhold.

Oppsummert

På topp

1 Norge er øverst på flere internasjonale kåringer i demokrat i og ytringsfrihet.

Mediemangfold

2 Norske medier er mangfoldige, med ulike roller og nedslagsfelt. Men bak også store norske mediehus står en mye større trussel.

Mediegiganter

3 Internasjonale mediegiganter tar store jafs fra inntekter i det norske mediemarkedet. Denne utfordringen må ignorerer kulturminister Trine Skei Grande i statsbudsjettet.

I NRK sier de at de ikke konkurrerer i NM lenger, men i VM. De snakker først og fremst om dramaproduksjon. Men egentlig handler det om alt. Ni av ti nordmenn bruker nå NRK daglig. Det gjør rikskringkasteren til en dominerende aktør, som i vesentlig grad legger premissene for hva nordmenn opplever som god journalistikk, i form og innhold. Det er én av grunnene til at mange mediehus som er avhengig av å ta betalt for journalistikken ønsker at politikerne legger begrensninger på NRK.

For små mediehus som Nationen framstår NRK som enorm. Men bak også store norske mediehus, står en mye større trussel. I form av internasjonale mediegiganter, som verken betaler skatt eller arbeidsgiveravgift og som jafser i seg inntekter fra det norske mediemarkedet. Dét er en utfordring kulturminister Trine Skei Grande ignorerer i forslag til statsbudsjett for 2020. Det er ikke så lett å se løsningen på dette, men det må gjøres noe med. Ellers kan det bli lite mangfold og mye kattevideoer fremover, for å si det sånn.

Mye er bestemt av politikk og rammebetingelser. Men ikke alt. Også vi mediefolk har en jobb å gjøre. Vi må være relevante. Grundige. Sannferdige og sannhetssøkende. Generelt har nordmenn relativt høy tillit til nyhetene. Bare 9 prosent – færre enn én av ti – er uenige i at man kan stole på nyhetene. Men under halvparten – 46 prosent – er svært eller delvis enige i at man kan stole på nyhetene mesteparten av tiden. Tallene er så å si identiske med tilsvarende målinger i 2017 og 2018. Og lavere enn i mange andre land.

Finland topper statistikken fra anerkjente Reuters Institute: Hele 59 prosent av finnene stoler på nyhetene. Portugisere, dansker, nederlendere, canadiere, mexicanere, belgiere, polakker, brasilianere og tyskere stoler alle mer på nyhetene enn nordmenn. Til gjengjeld topper Norge statistikken over folk som er villig til å betale for tilgang til nyheter.

Jeg håper nordmenn fortsatt vil være villige til å betale for god, norsk journalistikk – også fra Nationen. Til gjengjeld må vi – også i Nationen – jobbe for at dere lesere skal få enda større tillit til det vi leverer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det nødvendige oppgjøret