Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ledig stilling: Brubyggerminister

Den nye distriktspolitikken må ivareta de gode forskjellene og sikre de nødvendige mulighetene.

Klare for sonderinger: SV-leder Audun Lysbakken, Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møtte pressen før regjeringssonderingene startet på Hurdalsjøen hotell torsdag. Foto: Anne Ekornholmen
Klare for sonderinger: SV-leder Audun Lysbakken, Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møtte pressen før regjeringssonderingene startet på Hurdalsjøen hotell torsdag. Foto: Anne Ekornholmen

I 291 kommuner fikk Senterpartiet større oppslutning fra velgerne enn det som ble valgresultatet på 13,5 prosent. I Lesja kommune i Innlandet stemte 57 prosent på Sp.

Etter en lang og standhaftig opposisjon mot høyreregjeringas sentralisering og reformpolitikk er det ingen overraskelse at Sp står sterkt i mange grisgrendte distriktskommuner med lavt folketall.

Det er heller ikke unikt for dette valget at velgerne i byene – og Oslo spesielt – stemmer annerledes enn resten av landet.

Vi opplever verden forskjellig. Verken i ei høyblokk på Stovner eller i et villastrøk på Røa ser hverdagen ut slik den gjør på et småbruk på Tynset, eller for den som driver lakseoppdrett på Lovund ved Nordlandskysten.

For alle som tror at politikk virker, har bosted – og ståsted i livet – betydning for hva du stemmer. Det samme gjelder for om du er 23 eller 73 år. Ulike hverdager, ulike helseutfordringer, ulike interesser og behov, ulike yrkesliv og muligheter. Det gir ulike politiske preferanser.

Alle partier har sine tradisjonelle høyborger der de gjør det spesielt godt. Likevel er det verdt å merke seg at Senterpartiet har hatt framgang i 320 kommuner. Trygve Slagsvold Vedums budskap om desentralisering har klangbunn også ut over de mest grisgrendte strøk.

Partiet har en bemerkelsesverdig framgang i bykommuner som Sarpsborg, Moss, Fredrikstad og Kristiansund, påpeker politisk analytiker Svein Tore Marthinsen. Alle er for øvrig byer rammet av sammenslåing eller flytting av sjukehus.

SV gikk fram i 278 kommuner, Ap i litt under halvparten av kommunene. Høyre hadde framgang kun i sju kommuner, og mest i Bø i Vesterålen, som har tiltrukket seg rike innbyggere ved å kutte i formuesskatten.

For det har betydning for partivalget ditt om du har fem millioner i banken eller fem millioner i gjeld. Om du trenger omsorgsbolig til mor eller barnehageplass til sønnen din. Om du hver dag pendler tolv mil med bil og ferje eller kan velge mellom buss, trikk og bane til jobb.

Annonse

Om du sender ungene på en nedleggingstrua nærskole med fire klassekamerater eller er knytta til en storbyskole med 58 forskjellige nasjonaliteter. Om du jobber deltid i fiskeindustrien, driver fire gårdsbruk med melkekvoter eller har hatt hjemmekontor i 18 måneder.

Spriket i stemmegivningen mellom by og land kan ses som en urovekkende polarisering. Bygdeprofessor Reidar Almås i Ruralis mener avstanden ikke har vært større i nyere tid. Kanskje det. Men som Jonas Gahr Støre sier om sitt ønskede regjeringsprosjekt: "Det er mer som forener oss enn som skiller oss".

Det må politikk til – og kanskje en brubyggerminister – for å holde landet samlet. “Det som kan sjå ut som eit godt tiltak i byen, er ikkje nødvendigvis det på bygda. Vi må sameine klimatiltak, verdiskaping og rettferd sosialt og geografisk", skriver fylkesvaraordfører for Sp i Innlandet, Aud Hove, på debattplass i Nationen.

Støres nye regjering må anerkjenne at "one size fits all" er en veldig dårlig politisk strategi. Som i klimapolitikken. At de såkalte klimapartiene henter flesteparten av sine stemmer i byene, betyr ikke at folk på bygda gir blaffen i klima og miljø. De ser bare ikke hvordan de enkelt og rimelig skal kunne gjøre klimariktige valg i hverdagen.

Si "kjør kollektivt, dropp dieselbilen" så mange ganger du vil, det hjelper lite når det verken går buss eller finnes ladestasjoner for elbil. Gode politiske grep må ta hensyn til landets særegenheter slik vi liker å ha dem, ivareta de gode forskjellene.

Valgforsker Jonas Stein ved UiT sier til Kommunal Rapport at han tror den nye regjeringa vil favorisere distriktene. Velgerne forventer da også en helt annen forståelse av hvordan politikken i praksis virker på og i distriktene.

Med lovnader om gratis ferje, mer lokalt politi, høyere inntekt for bøndene, pendlerfradrag, boligbygging i distriktene, avstand til fødetilbud og responstid for ambulansen må regjeringa vise at de anerkjenner det såkalte “brølet fra bygda” like mye i reell politikk som med valgløfter.

Distriktspolitikk må integreres i utformingen av klimapolitikk, i sosial- og helsepolitikk, i offentlig tjenesteyting, i kommunal- og fylkespolitikk, i samferdsel, næring- og arbeidslivspolitikk.

Ingen er tjent med at byene og distriktene er på politisk kollisjonskurs, med ytterligere polarisering. Ei ny regjering må bygge bruer mellom by og land der trafikken går begge veger. Ikke for å gjøre livet på bygda og livet i byen mest mulig likt. Men for å sikre like muligheter.

Neste artikkel

Krevende start for ung statsråd