Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruket bør ikke stikke hodet i sanden

Greta Thunbergs følelsutbrudd på FN-toppmøte gjør inntrykk verden over. Kravet om klimahandling øker. Det må også norsk landbruk ta inn over seg.

Anklager: Klimaaktivist Greta Thunberg med sterke anklager mot verdensledere på FNs høynivåmøte. Foto: Jason DeCrow/Ap/NTB scanpix

Hvordan våger dere? Den svenske 16-åringen, den etterhvert verdensberømte klimaaktivisten, spyttet ut ordene, gråtkvalt. "Dere har stjålet mine drømmer og min barndom med deres tomme løfter", sa hun videre.

Det var ingen hvem som helster som måtte høre på Thunbergs anklager. Det var stats- og regjeringssjefer verden over, som deltar på FNs høynivåuke i New York denne uka.

Reaksjonene på Thunbergs utbrudd har vært blandet. Noen mener hun går for langt, at hun har blitt for moralistisk, at hun beskriver klimaproblemet – og løsningene – alt for svart/hvitt.

At Thunbergs desperate klimakrav gjør inntrykk er imidlertid hevet over enhver tvil. Det skyldes ikke minst at hun har støtte i svært alvorlige FN-rapporter, om det så handler om klima eller om naturmangfold.

Ergo er vi tilbake til biffavgiften som landbruket har kjempet så hardt mot.

Hun har også folkelig støtte. Skolestreiken for klima hun startet – alene – utenfor den svenske riksdagsbygningen har i løpet av et år vokst til en verdensomspennende massebevegelse. Nå er det ikke bare skoleelever som protestere. Voksne, foreldre og besteforeldre slutter seg til.

Presset mot politikerne øker. Folk krever klimahandling.

Presset føler nok også vår egen statsminister, Erna Solberg, på. Hennes tale på FN-toppmøtet ble møtt med kritikk. "Vi er særlig skuffet over at ikke regjeringen kommer med noen nye klimamål om hjemlige kutt og i tillegg resirkuleres gamle løfter om klimafinansiering som nye", sa Ingrid Rostad til NRK.

Rostad er rådgiver i Forum for utvikling og miljø, som er et nettverk av over 50 norske klima-, miljø- og utviklingsorganisasjoner. Hun synes ikke Solbergs tale svarte til FNs generalsekretær António Guterres' oppfordring til statslederne om å ikke gå på talerstolen med mindre de la fram skjerpede nasjonale klimaplaner.

Solberg kom ikke med noen slike planer. I stedet viste hun til flere klimatiltak i havet som Norge, i en gruppe med 14 land, ønsker å fremme. Tiltakene omfatter både fornybar energiproduksjon til havs, kutt i klimautslipp fra næringsvirksomhet som foregår på sjøen, og lagring av CO2 under havbunnen.

Videre omfatter tiltakene klimavennlig matproduksjon. Det er her landbruket bør spisse ørene. 14-landsgruppen har bestilt en ekspertrapport som anbefaler at det innføres incentiver for å bytte høykarbon landbaserte kilder til protein til lavkarbon havbaserte løsninger. Eller som politisk redaktør Kjertil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv (som følger møtet i New York) oversetter det: Vi skal bytte ut klimabelastende kjøtt til mer klimavennlig mat fra havet.

Annonse

Ekspertene anbefaler videre å utrede karbonavgift på rødt kjøtt og andre typer mat som setter sterke karbonavtrykk. Ergo er vi tilbake til biffavgiften som landbruket har kjempet så hardt mot.

Slik jeg ser det er det gode argumenter for å opprettholde melk- og kjøttproduksjon i Norge, selv om produksjonen innebærer betydelige klimagassutslipp. Det handler om at store deler av det norske jordbruksarealet ikke er egnet til stort annet enn å produsere dyrefõr.

Det er god ressursutnyttelse å produsere kjøtt i Norge. Hvis vi ikke gjør det, vil jordbruksarealer legges brakk. Det vil være en uklok prioritering all den tid verdens matproduksjon må økes og effektiviseres på grunn av både befolkningsvekst og klimaendringer.

Dette er argumenter som svekkes dersom norsk kjøttproduksjon gjør seg avhengig av importert kraftfõr som legger beslag på store arealer i utlandet - blant annet i regnskoglandet Brasil.

Det var dette som var poenget i en lederartikkel i Nationen i forrige uke: Hvis norsk kjøttproduksjon løsrives ytterligere fra våre rike gras- og beiteressurser, vil det bli stadig tyngre å forsvare den i et klimaperspektiv, mente vi.

Les Nationens lederartikkel:

I et tilsvar skriver adm. direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo, at kraftfôr er en klimasmart del av norske drøvtyggeres fôr. Han sitter med et inntrykk av at Nationen tror at klimaavtrykket på kjøtt og melk øker med økt forbruk av kraftfôr. Dette er i så fall en kortslutning, påpeker Røflo, som peker på at kraftfôr gir mindre metanproduksjon enn om drøvtyggerne spiser gras.

Les Røflos tilsvar:

Nationens lederartikkel var selvsagt ikke opptatt av kraftfôrets effekt på kuas fordøyelsessystem. Nationen er bekymret for den omfattende bruken av utenlandsk areal i norsk kjøttproduksjon, og hvordan den ser ut i opinionen.

De 44 små og mellomstore produsentene i Salmon Group har besluttet å kutte ut brasiliansk soya fra laksefôret sitt. Oppdretterne mener at merkostnaden på 70-80 øre per kg laksefôr er verd å ta, gitt samfunnsutviklingen.

Den kan heller ikke jordbruket se vekk fra.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Svart løgn, Siri Martinsen