Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kua, poteten og pesten

Oppsiden av å kutte norsk kjøttproduksjon er begrenset. Nedsiden er potensielt dødelig.

Utsatt og utsatt: Norsk grøntproduksjon er en mulighet, og et sjansespill. Foto: Jon Schärer.
Utsatt og utsatt: Norsk grøntproduksjon er en mulighet, og et sjansespill. Foto: Jon Schärer.

Både koronakrisen og klimakrisen gjør norsk jordbruk mer interessant for folk flest. Hva er det bøndene gjør for oss, og hva kan de gjøre? Feil bokføringsregler og urealistiske forutsetninger forkludrer svarene.

Du har kanskje hørt at norske kyr slipper ut metan. Men betyr det at de påvirker klimaet?

Når andre klimagasser skal regnes om til CO2-ekvivalenter, har blant andre FNs klimapanel regnet ut fra GWP100 (globalt oppvarmingspotensiale over 100 år). Her kommer metan ut som 25 ganger så oppvarmende som CO2.

Men det er feil, fordi metan brytes ned i atmosfæren i løpet av 12 år. Grovt sett vil stabile utslipp av metan over tid ikke bidra til global oppvarming. Stabile CO2-utslipp over tid vil gjøre kloden stadig varmere, siden CO2 samles opp i atmosfæren.

Et kullkraftverk vil ikke betale CO2-avgift etter at det legges ned - selv om de gamle utslippene vil fortsette å varme kloden i århundrer etter nedleggelsen. Et kufjøs bidrar ikke til å varme kloden i det hele tatt, så lenge kutallet er konstant. Hvem var det vi skulle avgiftsbelegge, igjen?

Klimafagmiljøene, også norske, har vært klar over at GWP100-metoden overvurderer klimaeffekten til kortlivede klimagasser som metan i betydelig grad.

Likevel bruker så forskjellige publikasjoner som EAT/Lancet og Klimakur 2030 altså denne metoden - som feilaktig viser at norske husdyr driver klimaendringene.

I virkeligheten har de norske husdyrenes metanutslipp, som har sunket med 20 prosent siden 1940, hatt kjølende klimaeffekt. Det er bare et spørsmål om tid før Klima- og miljødepartementet må slutte å forsvare GWP100 med at metan er "en farlig og ødeleggende klimagass".

Det er riktig at jordbruket kan øke sin klimainnsats, også gjennom å fortsette å kutte metanutslipp. Men det kan skje uten å redusere kjøttproduksjonen. Fôreffektivisering og bedre fôropptak kan kutte metanutslippene per kg produsert kjøtt ytterligere.

Hva er det å tjene på å skyte bort kua og få nepa igjen? Agronom og journalist Øystein Heggdal i Norsk Landbruk har beregnet at om vi fjerner drøvtyggere fra Norge til evig tid, vil effekten tilsvare å stoppe CO2-utslippene fra Norge i seks måneder.

Annonse

Og det er jo ikke stort. De store utslippene kommer fra de sterke interessene som pumper og brenner fossil energi. De er tjent med at noen rikinger flyr jorda rundt og snakker om klimakost. Nyttige kjøttkutt-idioter skaper en kjærkommen avledning fra et par harde fakta: Kyr og småfe fører ikke klimagasser fra det lange til det korte kretsløpet, slik olje, gass og kull gjør. Og sistnevnte kan ikke etes. Det kan ikke råtten potet heller.

Kjøttkutt øker sjølforsyninga, får vi høre. Folk i Irland la om kosten i vegetabilsk retning på 1700-tallet. Der irene før sendte næringa gjennom ei ku og en sau, ga poteten næringsstoffer direkte fra jord til bord. Poteten ga flere kalorier fra hver kvadratmeter. Inntil det kom uår - og potetpest. Hver fjerde innbygger sultet ihjel eller utvandret på 1840-tallet. De gjenværende gjenopptok husdyrholdet.

Planteproduksjon setter hele egenkapitalen ned i fåra, og inn på at det skal bli en skapelig sommer. Når regnet høljer så mye at bare råte og mark trives, og endene svømmer på langs av fåra (en potetbonde i Lånke påstod en gang at de svømte på tvers), går egenkapitalen tapt.

En ku er både et matlager og en matprodusent. Den overlever, kalver og gir melk gjennom enhver regnværssommer, fordi gras gror nesten uansett vær. Og om det ikke er høstet nok fôr til å fø kua over vinteren, kan kua når som helst slaktes og dekke næringsbehovet for en person helt til neste vår. Da kan fjorårskalven slippes på beite.

Korona-krisen avdekker en annen grønn svakhet: Behovet for billig sesong-arbeidskraft som står klar på timen. Omlag 30.000 utlendinger jobber sesong i landbruket - de fleste i grønt- og hagebruk. De må vi nå klare oss uten.

Det hjelper ikke om noen kunstnere på bar asfalt skulle sjølproletarisere seg som landarbeidere hos søskenbarnet på Gjøvik ei langhelg i april. Såing, luking og høsting i potet- og grønnsakåkeren må skje på dagen - gjennom hele sesongen.

Men har ikke også Nortura 150 utenlandske slakteriansatte? Jo, men de kan erstattes med planlegging, overtid og rekruttering. En ku kan slaktes nå, i morgen eller om en måned. På Frosta må potetene og kålen i jorda nå.

Sjølforsyningsgraden i Norge svinger fra år til år. Og det er et problem at vi lar utmarka gro igjen mens vi har gjort oss avhengig av å beslaglegge store arealer i Brasil, for å kunne fôre opp kjøtt og melk merket "Nyt Norge" med en grad av lønnsomhet.

Men en omlegging til grønt vil ikke gjøre oss mer uavhengige. Isteden får vi en sjølforsyningsjojo: Kraftig overproduksjon, prisdump og massiv matkasting i kronår, nullavlinger og storimport av mat i uår.

Solskinnshistorien om grønnsaklandet Norge kan, om den gjøres til politikk, gjøre oss grundigere avhengig av utenlandsk arbeidskraft og matimport, med liten, kortvarig og tvilsom klimaeffekt.

Hvilket forklarer hvorfor ingen ansvarlig bonde noen gang la opp driften etter solskinnshistorier.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimadebatten: Hvor er landbrukets lederskap?