Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Krever Sverige for 17 milliarder

Svenskene skal svi økonomisk for at Riksdagen vedtok forbud mot utvinning av uran. Selskapet Aura Energy krever 17 milliarder svenske kroner for tapt fortjeneste, og har stevnet Sverige inn for en internasjonal «investordomstol».

Stockholm: Et australsk mineralselskap krever at svenskene betaler 17 milliarder kroner for sitt uran-vedtak. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Stockholm: Et australsk mineralselskap krever at svenskene betaler 17 milliarder kroner for sitt uran-vedtak. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det australske selskapet Aura Energy krever 17 milliarder svenske kroner av den svenske staten. Årsaken er at det svenske parlamentet, Riksdagen, innførte forbud mot leting og utvinning av uran i 2018. Aura Energy har lenge drevet leting etter uran i Jämtland fylke i Sverige.

Nå krever det australske selskapet erstatning for leting etter uran og tapt fortjeneste. Selskapet har drevet leting på seks områder i kommunene Berg og Åre i Jämtland. Erstatningssummen har Aura Energy kommet fram til ved å legge sammen det de hevder å ha brukt på leting - og hva selskapet mener det vil miste av framtidige inntekter.

Sverige har underskrevet og ratifisert energiavtalen Energy Charter Treaty (ECT), som er en internasjonal investeringsavtale på energiområdet. Avtalen hjemler en såkalt investor-stat tvisteløsning (ISDS), som har til hensikt å beskytte investorer mot demokratiske vedtak som anses å ramme investoren økonomisk. Målet med «investordomstolen» er altså å redusere risikoen for internasjonale selskaper. Risikoen aksles av selskapets egne skuldre og flyttes i praksis til andre skuldre, nærmere bestemt til landenes folkevalgte forsamlinger.

Investordomstolen i ECT består av tre private «dommere», som ikke bryr seg med ECT-landenes lover eller rettsspraksis, men kun forholder seg til avtaleteksten. «Domstolen» har ikke åpne forhandlinger.

Det kan være rimelig at investorer har en viss beskyttelse for sine investeringer i land med ustabilitet og uforutsigbarhet.

Annonse

I demokratiske land bør slike overnasjonale investordomstoler være overflødige, og er naturlig nok ytterst kontroversielle - bortsett fra i de internasjonale selskapene som har økonomiske muskler til å drive slike «rettssaker» og som har sete i de respektive landene.

Ordningen griper rett inn i, og er et anstøt mot, ECT-landenes demokrati. Når landene forplikter seg til å betale multinasjonale selskaper erstatning for tap selskapene kan komme til å lide etter et demokratisk vedtak i landets parlament, viser det hvor langt maktforskyvingen mellom kapital og demokrati er kommet.

Den utenomrettslige investordomstolen egner seg godt til å motarbeide og sinke miljølovgivningen i ECT-landene. Riksdagen forbød leting og utvinning av uran ut fra hensynet til miljøet og en bærekraftig utvikling («att värna miljön och en hållbar utveckling», 2017/18: NU13).

Aura Energy presenterer seg selv som et mineralselskap med tilgang til store ressurser av sammensatt metall (polymetal) og uran i Europa og Afrika. Det var Sveriges Television (SVT) som 29. november meldte om det australske selskapets søksmål mot Sverige. Det er første gang Sverige blir «saksøkt» ut fra investordomstol-ordningen. Det offentlig eide svenske energiselselskapet Vattenfall har imidlertid saksøkt land ut fra ECT to ganger, begge gangene etter demokratisk fattede miljøvedtak i Tyskland.

For ti år siden saksøkte Vattenfall Tyskland for 1, 4 milliarder euro - etter at lokale myndigheter i Hamburg vedtok strengere miljøstandarder for et kullkraftverk Vattenfall hadde interesser i. Vattenfall saksøkte Tyskland på ny i 2012 for 30 milliarder svenske kroner, fordi parlamentet vedtok å avvikle atomkraften, som Vattenfall også hadde interesser i. En investordomstol i USA behandler fortsatt saken.

Her på bjerget har Solberg-regjeringa gjort et helhjertet forsøk på å få Norge inn under investordomstol-ordninger, gjennom et forslag om investeringsavtaler i 2015. Næringsminister Monica Mæland (H) markedsførte ordningen med at investeringsavtaler med investordomstoler ville «bidra til økt handel og sysselsetting, og at dette vil være positivt for både stater og selskaper» (Aftenposten 26. juli 2015). NHO heiet.

Den hjemlige kritikken mot den udemokratiske investordomstolen, som blant annet kom fra grunnlovseksperter, møtte Mæland blant annet med: «Men disse ordningene handler ikke om at noe lands vedtak kan settes til side, det handler om hvorvidt selskapene kan tilkjennes erstatning.» Det beroliget ikke stortingsflertallet, som avviste forslaget. Norge har også underskrevet Energy Charter Treaty, men ikke ratifisert avtalen - fordi ECTs investordomstol er «utilfredsstillende og betenkelig ut fra norske interesser». Nå er ECT-landene samlet i Brussel. EU går ikke inn for å fjerne investordomstolen. Norges posisjon i ECT-forhandlingene er ikke kjent.

Neste artikkel

Regjeringskrise - men for hvem?