Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Konfliktdrivende uærlighet

Alle på Stortinget vet at Sveinung Rotevatn ikke kan åpne for jakt på sjelden ulv i Nord-Østerdalen. Noen raser likevel.

I skvis: Stortinget har gjort motstridende ulvevedtak. Når Sveinung Rotevatn prøver å følge begge, får han kjeft. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
I skvis: Stortinget har gjort motstridende ulvevedtak. Når Sveinung Rotevatn prøver å følge begge, får han kjeft. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Har du hørt om forebyggende og konfliktdempende tiltak? Det er millioner over statsbudsjettet, som skal få by og land, villaboer og småbruker til å legge seg ned i blomsterenga isteden for å hate hverandre på nett.

Pengene går til tidlig sanking av beitedyr og til kurs i å leve med ulv. Til skolering av jegere, og til radioovervåking av beitedyr. Dette er konfliktdempende på samme måte som at tyskere og franskmenn hadde like dype skyttergraver i 1. verdenskrig. Slik kunne de møtes som likeverdige i en og annen julefeiring i ingenmannsland, vet vi.

Nå er det bevegelse på østfronten. Rovviltnemndene og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) flyttet i november frontlinja flere mil inn på territoriet til jegere og lokale folkevalgte i Nord-Østerdalen. Bak fiendens linjer får ikke ulvejegerne jakte.

"Sveinung Rotevatn har flyttet frontlinjen inn på territoriet til jegere og lokale folkevalgte i Nord-Østerdalen."

I forrige uke satte Stortinget inn styrker på jegernes side, og påla Rotevatn å trekke seg tilbake til den gamle frontlinjen, eller grensen for ulvesonen, som det heter.

Det gjorde Rotevatn. Men han satte igjen geriljasoldatene sine. Miljødepartementets krigere vil fjerne alle jegere som drar ut i jaktterrenget. Det er ikke lov å jakte i området før et genetisk viktig ulvepar er evakuert.

Begge parter hevder de har krigsretten på sin side. Det er ikke uvanlig. Det som er uvanlig, er at begge kan ha rett. Det finnes ingen "just cause", ingen casus bellum i norsk rovdyrkonflikt, det finnes to. Rovdyr og beitedyr, løven og lammet.

– Rotevatn overkjører stortingsvedtak, tordner både Emilie Enger Mehl og Heidi Greni (Sp). De viser til at Stortinget har pålagt å åpne områdene i Nord-Østerdalen for jakt fra 15. desember.

Men Sp-erne vet at Stortinget OGSÅ har pålagt forvaltningen å ta vare på genetisk viktig ulv også. Og det er genetisk viktig ulv i jaktområdet. Derfor må den først fjernes, før det åpnes for jakt.

"Stortingsflertallet har både sagt at det er viktig å ta vare på genetisk viktige ulver, og å få åpnet det aktuelle området for jakt. Med disse vedtakene sørger jeg for begge deler", sier Rotevatn.

Annonse

Det er et rimelig resonnement, som knapt noen på Løvebakken er overrasket over. Selv om Emilie Enger Mehl later som. Hun mener vedtaket om å fjerne ulvesonen "ikke er til å misforstå". Hvis hun vil unngå misforståelser, kan hun fremme hasteforslag om at lisensjakt skal gå foran hensynet til genetisk viktig ulv. Men det gjør hun ikke.

Det er nemlig flertall for å oppheve utvidelse av ulvesonen, men også flertall for å verne sjelden ulv. Stol imidlertid alltid på at det er flertall for dobbelkommunikasjon fra Stortinget:

– Vårt forslag betyr ordinær lisensforvaltning i hele Rendalen senest 15. desember, meldte Nils Kristen Sandtrøen (Ap) til Nationen i forrige uke. Feil: Det blir ikke ordinær jakt.

– En klar ordre om å flytte ulven eller tillate lisensjakt sa Sandra Borch (Sp). Neida: Det er en ordre om å forsøke å flytte ulven, og hvis det går, så blir det jakt.

– Dette vedtaket river rovviltforliket i filler, sa Ola Elvestuen (V). I virkeligheten lever både Elgå-ulven og rovviltforliket videre.

Slik kommunikasjon står i en lang tradisjon. – Nå blir det tidenes bjørnejakt, sa Frps Ketil Solvik-Olsen da rovviltforliket ble vedtatt tilbake i 2011. Det ble det ikke, fordi det jo var (og er) altfor få bjørner i Norge.

Senere har vi fått flere slagord med dobbel bunn, som "Ingen skadegjørere i beiteområder" (joda, om de har verdifulle gener) og "rovviltbestandene skal ned på bestandsmålet" (neida, at det er for mange rovdyr er ingen selvstendig grunn til å skyte flere rovdyr).

Så lenge Stortinget vil beskytte nye ulvegener, vil enhver sjelden ulv stanse jakt der ulven er. Og i år er det ikke sjelden ulv i ulvesonen. Før jul må Sveinung Rotevatn avgjøre om 5 flokker i sonen skal tas ut i jakta fra 1. januar, slik rovviltnemndene vil.

Det kan være en farbar mellomvei: Ulvens venner vil da kunne rase rettferdig over tidenes ulvefall i Norge. Folk med beitedyr, hund eller skolebarn øst på skogen vil korrekt kunne klage over at det - også etter jakta - er mer ulv i Norge enn Stortinget har sagt det skal være. Så sent som i forrige uke ble det DNA-avdekket et nytt ulvepar mellom Åmot og Elverum.

Skyttergravene er med andre ord omtrent like dype. Hvis bare politikerne kan la være å rase over at Sveinung Rotevatn følger stortingsvedtak, kan det bli julefred øst for Glomma i år også.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ulven er kommet til Høyesterett