Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommisjon, ikke revolusjon

Kraftbransjen liker den nye Energikommisjonen. Rødt og SV gjør det ikke.

Veien til fornybarsamfunnet skal utredes av en professor som ikke liker fastpris på strøm. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen presenterte Energikommisjonen i går. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Veien til fornybarsamfunnet skal utredes av en professor som ikke liker fastpris på strøm. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen presenterte Energikommisjonen i går. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Strømprisen i Sør-Norge ligger over krona, og Rødt ligger over 10 prosent. Etter å ha underbydd Frp på makspris på strøm og overstrålt Sp i politisk styringsvilje er det Rødt som for tiden nyter godt av den allmenmenneskelige frustrasjon over at ting ikke er som de var.

Blir det energi-revolusjon nå? Blir det slutt på markedspris og kabelbygging etter 30 år med energilov og (bortsett fra i 2010 og fra i fjor høst) lave priser?

Ikke om vi ser på den nyutnevnte Energikommisjonen.

Den skal ledes av tidligere konkurransedirektør Lars Sørgaard. I 2020 skrev han en kronikk i norske aviser med tittelen "Strømmen blir dyrere om vi regulerer bort konkurransen". Det lukter ikke fastpris på strøm.

Sørgaards kommisjon skal kartlegge energibehov og foreslå økt energiproduksjon. Folk og industri skal "fortsatt" ha kraftoverskudd, og rikelig, ren og rimelig krafttilgang, er regjeringens mål.

Gapet mellom forventet forbruksvekst og forventet produksjon er for stort. Produksjonen i landet skal opp, slik at Norge fremdeles skal gå i overskudd på produsert energi, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Reaksjonene fra partiene som sier nei til ny produksjon, og heller vil kutte forbruk via avgifter og enøk (SV) og statlig styring (Rødt) bekrefter inntrykket av en vekstvennlig energikommisjon. Bjørnar Moxnes mener kommisjonen må se på en makspris på strøm, og frir til reguleringskåte folk på venstresiden.

Annonse

De finnes. Trond Giskes nye Ap-lag, Nidaros sosialdemokratiske forum, vil reforhandle kabelavtaler og revurdere elektrifisering av sokkelen. Åsane Arbeiderparti vil sette minstekrav til fyllingsgrad i vannmagasinene. Andre partilag vil ha toprissystem på strøm, nasjonalisering av strømsalgsselskapene og begrensning av hvor mye kraft som kan eksporteres.

Mangelen på fokus og konsekvensutredning vitner mer om frustrasjon enn "opprør", slik Klassekampen kaller det. Regjeringen søker å dempe frustrasjonen, gjennom å nekte å bygge hybridkabler til Europa fra ny havvind. Nye kraftprosjekt må være "akseptable for samfunnet", melder Marte Mjøs Persen.

Dermed blir det ny, subsidiert havvindkraft til Norge isteden, fordi det er akseptabelt for Senterpartiet og venstresiden i Ap. Jeg tviler på at statsråden er trygg på at dette er akseptabelt for samfunnet.

Ved Energikommisjonens start er vindkraftsatsingen halvert til havs og stoppet opp på land. SV har krevd - og fått gjennom - at Energikommisjonen ikke en gang får lov til å vurdere kraftressursene i vernede vassdrag (selv om de kan bygges ut i forbindelse med flomsikring).

Jonas Gahr Støre vil ha mer vindkraft på land - dersom vertskommunene ønsker det. Jeg håper han fikk med seg at kommunestyret i Holmestrand denne uka sa enstemmig nei til nytt vindkraftverk i kommunen. Selv om det leder en industrikommune. Uten å ha sett planene.

I lokal nåtid er logikken er grei: Det ryker fra pipa hos hjørnesteinsbedriften Steira i dag. De har strøm fra andre kommuner. Ikke noe behov for å bygge i vår egen.

I nasjonal fremtid brister denne logikken. Ifølge Statnett vil vi bruke mer strøm enn vi produserer om 5 år. Så skal vi gjerne bygge noen nye fabrikker også.

Kraftutbygging vil da ikke handle om å øke eksporten, men å gjøre oss mindre avhengig av å importere kraft. Det heter sjølforsyning, og Energikommisjonens mandat indikerer at regjeringen synes at det er en fin ting å ha.

Det er rett og slett samfunnsmessig akseptabelt.

Neste artikkel

Nødvendig tydelig fra Energikommisjonen