Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaskam og stolte arter

Vi bygger nye kraftverk i naturen og øker oljepumpingen i Nordsjøen. Hva er pinligst?

Skammelig? Norske småkraftverk skader arter. Iallfall lokalt. Foto: Heiko Kubler

Dronten er død, Folgefonna forsvinner og svette pensjonister i Sør-Europa har det ikke så bra de heller. Vi har mye å skamme oss over på den tredje steinen fra sola.

Hver innbygger på kloden slapp ut 4,8 tonn CO2-ekvivalenter i snitt i 2017. I Norge slapp vi ut 8,4 tonn. Vi som flyr en del, slapp ut mest – og ja, det gjelder også de flybårne smartingene som droppet kjøttmiddagen om bord, og spiste salat med avokado fra Chile mens de bladde i taxfree-katalogen.

Utviklingen er heller ikke pen. Svenskene har kuttet sine utslipp med 25 prosent siden 1990, EU med 22 prosent. Vi har ØKT utslippene med tre prosent.

Men hva med Kina, kan vi si: Kineserne har tredoblet sine utslipp.

Men skal ikke kineserne også få utvikle seg? Og skyldes ikke en del av utslippsveksten i Kina fabrikker som leverer plast- og elektroniske leker til oss i vest? Mens Norge eksporterer en halv milliard tonn CO2-utslipp gjennom vår olje- og gasspumping. Den vises i andre lands klimaregnskap. Men det er vi som vedtar å pumpe.

Naturen har det ikke bra den heller. FNs naturpanel sier at en million arter er truet av "menneskelig påvirkning". 2355 av dem finnes her hjemme.

Endret arealbruk er skurken: Skog blir åker, myr blir til jorder, fjorder blir oppdrettsanlegg og fjell blir gruver. Men pass på: Endret arealbruk er også MINDRE arealbruk.

Nær hver fjerde truede og sårbare art lever i menneskeskapt natur som åker og eng, beitemark, skogbryn og veikant. 29 prosent av de truede artene påvirkes negativt av at vi ikke slår og beiter slik vi gjorde før.

Klimautslipp per hode rangeres per land fordi utslipp telles likt over hele kloden. Men er det svensken, dansken eller nordmannen som truer flest arter? Den lista finnes ikke, og det er det gode grunner til.

Mens noen land har store arealer i samme naturtype og klimasone, har land som Norge mange naturtyper og klimasoner fordelt på nokså lite areal.

Annonse

Det betyr at mange arter vil ha sin utbredelsesgrense i Norge, og at de vil ha ganske små områder å leve på. Ifølge seniorforsker Jørund Rolstad ved NIBIO har 52 prosent av de truede artene på rødlista færre enn 10 dokumenterte funn. For alt vi vet, vil mange av dem forbli rødlistet selv om vi slukker lyset og verner hele landet.

Og hva med utviklingen? I 2010 var rundt 1800 skogarter rødlistet. I 2015 ble 177 av disse fjernet fra lista, som livskraftige. 53 arter gikk motsatt vei: De var vurdert som livskraftige i 2010, men ikke i 2015. Totalt sett gikk andelen rødlistearter ned fra 22 til 20 prosent av de vurderte artene i Norge.

Når jeg spør den internasjonale Artsdatabanken IUCN om tilsvarende tall for andre land, er svaret nei. IUCN teller antall truede arter over tid, og når stadig nye arter blir kartlagt, vil antallet dokumentert truede arter vokse over tid. Men det sier ikke noe om de sårbare artene får bedre eller dårligere kår.

Det gjør FNs naturpanel: Flere arter er truet med utryddelse nå enn noen gang før. I Norge går andelen truede arter altså ned.

Og hva skyldes det? Sammenlignet med andre nordeuropeiske land har Norge fortsatt et stort mangfold av gamle kulturmarkstyper, som er blant de mest artsrike naturtypene. Menneskelig aktivitet har utvidet utbredelsesområdet for flere arter, påpeker Artsdatabanken.

Oppsummert

Mye å ta tak i

1 Artene får det verre og klimaet får det varmere. Hvordan skal vi skamme oss her på berget?

Ulik utvikling

2 Truet-andelen blant norske kartlagte arter går ned. Det samme kan ikke sies om oljepumpingen vår.

Ulik effekt

3 Alle klimatiltak hjelper globalt. Noen naturinngrep gjør bare lokal skade.

Men vi ødelegger for enda flere. Og vi kan vel ikke ødelegge naturen for å redde klimaet?

Et nytt norsk vannkraftverk bidrar til å redde klimaet gjennom å erstatte fossil energi. Det er bra for elvemuslingen, som er globalt truet av høyere vanntemperatur. Men hva om det lever elvemusling akkurat der kraftverket skal bygges? Da kan naturskaden bli større enn klimanytten.

Andre ganger er motsetningsforholdet oppkonstruert. Naturinngrep kan nemlig være uten global effekt. Klimagrep virker alltid globalt.

Strøm fra vindmøllene på Kjølberget vil bidrar til å holde ulvens leveområder tempererte. Men kraftverket ligger i den norske ulvesonen. Vil ikke kraftverket true arten?

Lokalt, kanskje. Klodens bestand av ulv er stabil rundt 300.000 individer. Ulven er ikke globalt truet, og vil ikke bli det av vindmøller i Våler. De bidrar til klimaet globalt, uten å skade den globale faunaen slik kraftverket i musling-elva kan.

Vi kan utvilsomt bli bedre både på klima og natur. Det er tvilsomt om vi bør skamme oss mer over noen lokale naturinngrep enn å øke olje- og gassinvesteringene på norsk sokkel med 20 milliarder kroner.

Særlig når klimaendringene allerede truer 87 arter i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Upopulære råd