Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klar beskjed fra distriktene til Helleland

Demografiutvalgets rapport får bred støtte: Regjeringa må gjøre mye mer for distriktene.

Høringssvarene til distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) er overtydelige: Victor Normans demografiutvalg har rett. Regjeringas distriktspolitikk fungerer ikke. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Høringssvarene til distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) er overtydelige: Victor Normans demografiutvalg har rett. Regjeringas distriktspolitikk fungerer ikke. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det har vært travle, digitale dager for distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) de siste månedene. Hun har "besøkt" fjellbygder og kystsamfunn, småbyer og bygder i jakt på gode innspill og forslag til regjeringas distriktspolitikk.

Hun har naturlig nok ikke reist fysisk, men truffet folk i "digitale innspillsmøter". Akkurat hva de har snakket om vet vi ikke, dessverre, for statsråden har ikke gitt pressen lov til å være med.

Det var kanskje ikke så fristende for distriktsministeren å la mediene være til stede – bare for at vi nok en gang skulle sitere lokalpolitikere og innbyggere i distriktene som kritiserer Solberg-regjeringas reformiver og sammenslåing.

Likevel er det sannsynlig å anta at det er nettopp det de har gjort. For samtidig har kommuner, institusjoner, enkeltpersoner og regionråd sendt inn 46 høringssvar til rapporten fra regjeringas demografiutvalg, ledet av samfunnsøkonom og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman.

Reaksjonene på NOU 2020:15 "Det handler om Norge" lander på skrivebordet hos Helleland og kommunalminister Nikolai Astrup (H). Og de er overtydelige: Norman har rett. Regjeringas distriktspolitikk fungerer ikke.

Det stemmer som det er sagt – og som Senterpartiet har ropt seg hese på å gjenta: Distriktene føler seg overlatt til seg selv når staten trekker seg tilbake.

Det er bygdene som i stor grad har tatt kostnadene ved regjeringas reformer og ved statens sterke sektorstyring og silotenking. I grisgrendte strøk har folk fått lengre avstander til tjenester og færre arbeidsplasser – og i mindre grad fått sin del av gevinstene.

Stad kommune, med den profilerte ordføreren Alfred Bjørlo fra regjeringspartiet Venstre, mener det er nødvendig med "ein forsterka og meir heilskapleg politikk for å sørge for at reformer av offentlig sektor i langt større grad også har eit distriktspolitisk perspektiv".

Høringssvarene er en marsjordre til regjeringa om å slutte å tro at stort alltid er bedre enn smått. Som Regionstyret i Valdres sier: "Folketall seier lite om det er bærekraftige lokalsamfunn". Bærekraftig kan det derimot bli hvis regjeringa ser at menneskene som bor i byer og på bygda har samme behov.

Alle etterspør universelle, grunnleggende funksjoner og kvaliteter. Vi vil ha en bolig som ikke ruinerer oss, framkommelige og trygge veier, samt jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter i nærheten.

Annonse

Vi vil ha tilgang til internett, til lege og politi når vi trenger det og et aldershjem for våre eldre. Livskvalitet og god samfunnsutvikling er like relevant i en bydel, et nabolag, ei bygd og en småby, uansett hvor i landet dette lokalsamfunnet befinner seg.

Vest-Finnmark Rådet advarer mot oppfatningen av at sentralisering er en slags ustoppelig, global naturkraft ingen kan hindre. De ser tvert imot regjeringas politikk som en pådriver for trenden:

“Kan det være slik at dagens strukturer, systemer og finansieringsordninger stimulerer (og til en viss grad pålegger) de unge til å flytte bort fra distriktene? Har de unge et reelt valg når det kommer til muligheten for å ta videre utdannelse, bygge bolig og etablere innovative arbeidsplasser i distriktskommunene?".

Et reelt valg kan de få hvis regjeringa legger bedre til rette for desentralisert utdanning og skaper i stedet for å fjerne statlige arbeidsplasser i distriktene. Hvis de tar boligpolitiske utfordringer på alvor, innfører offentlig leveringsplikt på høyhastighetsbredbånd og bedrer kollektivtilbudet.

Høringsinstansene ber om større økonomiske rammer for fylkesveier og statlige virkemidler for elbil-lading i distriktene, men ikke minst at regjeringa forbedrer inntektssystemet for kommunene for å sikre likeverdige velferdstjenester uansett hvor man bor.

Det koster. Men har regjeringa, når de gjør samfunnsøkonomiske beregninger, noen mening verdien av at Norge har bosetting over hele landet?

Levende distrikter sikrer forvaltning av naturressurser og styrker norsk sjølforsyning av mat. Landbrukspolitikken er derfor vesentlig for utviklinga i distriktene og landbruksnæringas betydning burde, som vi har skrevet tidligere, vært en større del av løsningen i demografiutvalgets rapport.

Det samme gjelder fiskeri. Fiskarlaget Nord peker på at ringvirkningene fra fiskerinæringa i større grad må bygges opp i lokalsamfunnene: båtbyggeri, nært tilknyttet teknologi og industri. Men det kommer ikke av seg sjøl.

Formannskapet i Sortland mener "det må kraftige endringer og omprioriteringer til for å hindre bygdedød og forgubbing i distriktene, og det er sentrale myndigheters ansvar å sørge for at så skjer".

Det kreves altså villet distriktspolitikk og statsrådens svar vil helt sikkert være at "regjeringa jobber med saken". Hvorvidt de skaper reelle resultater er lett å måle i innbyggerstatistikk og befolkningsmønstre.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ærlighet varer lengst, Pollestad