Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kiloene raste av Reitens skuldre

Lettelse over redusert inntektsgap. Men holder jordbruksavtalens løfte om inntektsøkning stikk?

Lettet: KrFs landbrukspolitiske talsperson Steinar Reiten var lettet over en jordbruksavtale som gir bøndene en kronemessig høyere inntektsutvikling enn andre grupper. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Du kunne nærmest se kiloene rase av KrFs landbrukspolitiske talsmann Steinar Reitens skuldre, der han sto og fulgte med på at partifelle og landbruksminister Olaug Bollestad presenterte årets jordbruksavtale torsdag ettermiddag.

For første gang siden det rødgrønne jordbruksoppgjøret i 2013 fikk bøndene gjennomslag for en kronemessig høyere inntektsutvikling enn andre grupper. Riktignok bare med 600 kroner per årsverk, men likevel.

Reitens lettelse var ekte vare. KrF var allerede under de rødgrønnes regjeringsperiode pådriver for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Nå sitter partiet med ansvaret sjøl, i form av landbruks- og matminister Olaug Bollestad. KrF hadde, etter et omstridt retningsvalg, lagt hodet på blokka. Alt under kronemessig lik inntektsutvikling ville vært et stort nederlag.

Årets jordbruksavtale endte på 1,24 milliarder kroner, hvorav 720 millioner kommer som økte overføringer over statsbudsjettet. Bøndene oppnådde dermed en forhandlingsgevinst på 240 millioner kroner.

Resultatet er såpass godt at Norsk Bonde- og Småbrukarlag for andre år på rad kunne skrive under på avtalen sammen med Norges Bondelag. Det er ingen selvsagt ting, Småbrukarlaget hadde fram til i fjor ikke vært med på en eneste avtale med Solberg-regjeringen. Den tidligere omtalte Reiten tok dette som et positivt signal om at avtalen også har en god profil for små og mellomstore bruk, og for landbruket i distriktene.

Annonse

Bøndene bør da også være tålelig fornøyd med avtalen. Organisasjonene hadde riktignok større ambisjoner for kornøkonomien, og de ønsket også å gjeninnføre tilskuddstak for å bremse stordriftsfordelene som daværende Frp-statsråd Sylvi Listhaug innførte i 2014. Det lot seg ikke gjøre. Likevel må bondeorganisasjonene være tilfredse med å få gjennomslag for prinsippet om at inntektsgapet skal reduseres i kroner, og ikke bare i prosent.

Spørsmålet er likevel om inntektsløftet lar seg realisere. 195 millioner kroner av inntektene skal komme i form av prisøkninger som forutsetter at markedene kommer i balanse.

Avtalepartene gjorde omtrent samme øvelse i fjor. Den gang ble det lagt til grunn at en bedre markedsbalanse ville utløse et prispåslag på 250 millioner kroner. Det slo som kjent ikke til. Det er en medvirkende årsak til at bondeinntektene i år går ned med over 20.000 kroner i snitt, til tross for en jordbruksavtale som på papiret skulle øke inntektene med 14.000 kroner.

Representantene fra landbruket mener imidlertid det er mer sannsynlig å realisere disse prisøkningene i denne avtaleperioden. Flere av de reguleringstiltakene som ble innført i fjor, blant dem en utkjøpsordning for mordyr i svinenæringen, har begynt å få effekt. Det ble pekt på at Nortura nå varsler prisøkning for svin allerede til sommeren.

Svaret på om jordbruksavtalens løfte om redusert inntektsgap holder stikk, får vi først når Budsjettnemnda for landbruket legger fram sine tall neste vinter.

I mellomtiden må bøndene håpe på en god sommersesong. Uten grillforbud.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Konkurs i melkeproduksjonen