Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kaosreformer til glede for NHO

Ny bok: Solberg-regjeringa tvang fram skandaløse prosesser som førte til kaos og tapte år for kommunene.

Sentraliseringsivrige: Statsminister Erna Solberg og NHO-president Arvid Moss. Foto: Terje Pedersen / NTB
Sentraliseringsivrige: Statsminister Erna Solberg og NHO-president Arvid Moss. Foto: Terje Pedersen / NTB

Solberg-regjeringas kommunereform endte med tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Mer enn to millioner nordmenn bor i kommuner eller fylker som er tvangssammenslått.

Dette har vært flere tapte år for det en kommune egentlig skal holde på med – som å drive næringsutvikling og skaffe gode tjenester for innbyggerne. Altfor mye energi har gått med til prosessene rundt eventuelle sammenslåinger og den sammenslåinga vi til slutt havnet i, både i forkant av – og etter at den endelig ble bestemt.

Slik konkluderer ordfører Britt Kristoffersen fra Oppeid i Hamarøy i ei ny bok som Lokalsamfunnsforeningen lanserer neste uke.

Boka, Kaosreformene – bind 1, dokumenterer hvordan kommunene tapte år på den kommunereformen regjeringa tvang på dem.

I forordet skriver leder Ole Gustav Narud og nestleder Svein Olav Agnalt i Lokalsamfunnsforeningen: Innbyggere og kommunestyrer ble manipulert og presset (...) Det er ingen tvil om at framgangsmåten fra regjeringen, fylkesmennene, og andre aktører har vært svært spesiell og sterk kritikkverdig i mange tilfeller.

Professor i forvaltningsøkonomi, Bjarne Jensen, drar opp bakteppet for kommunereformen: Det var ikke noen etterspørsel i kommunene, i den offentlige debatt eller i det øvrige samfunnsliv for en kommunereform da Solberg-regjeringen lanserte sin nye kommunereform i 2014 (...)

Det er imidlertid en organisasjon som alltid er pådriver for kommunesammenslutninger: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) (...) Den tydeligste begrunnelsen er å skape markeder for de kommunale tjenester og da i særlig grad velferdstjenester. Det kan åpne for at NHOs private bedrifter får nye markedsmuligheter (...) NHO gikk så langt at de tegnet et nytt kommunekart bestående av 77 kommuner.

Solberg-regjeringen (...) stilte opp for ledelsen i NHO, og lanserte umiddelbart en storstilt sammenslåing av kommunene våre.

Så driver også NHO Service og Handel i disse dager en kampanje kalt "Velferdsmiks", som bekrefter Bjarne Jensens bilde: «Er du ikke fornøyd med tjenestene fra det offentlige, så bør du kunne velge en privat leverandør (…) uten at dette koster deg noe ekstra», skriver NHO i et innlegg sendt lokal- og regionsaviser over hele landet.

"NHO lokker med «valgfrihet», fordi de vil gjøre velferdstjenestene til markeder for sine medlemsbedrifter", svarer Cathrine S. Amundsen i For velferdsstaten. Regjeringas lovforslag om "fritt brukervalg i hjemmetjenestene" – som åpner opp for NHOs medlemsbedrifter, skal behandles i Stortinget 8. juni.

Regjeringa har i liten grad vedkjent seg markedsmotivet for sentraliseringspolitikken, men slått om seg med begreper som "robuste kommuner" og "bærekraftige velferdskommuner". Mindre kommuner var dårligere kommuner, og medførte "noe regjeringen betegnet som demokratisk underskudd", skriver Bjarne Jensen i Kaosreformene. Han konkluderer med at forskningen taler regjeringa imot.

Når det gjelder demokrati og tjenestenivå så finnes det mye forskning som er relativt entydig, påpeker Jensen: Folkestyret er mer aktivt i mindre kommuner. Deltakelsen i demokratiet blir vesentlig mindre ved større kommuner. Større kommuner gir derfor en bevegelse fra folkestyre til elitestyre, skriver Jensen.

Hovedforfatteren av Kaosreformene – bind 1, Per Gunnar Stensvaag, skriver innledningsvis: Det er et tankekors at norgeskartet i forbindelse med region- og kommunereformen har blitt omrokkert i ekspressfart med ned mot én stemmes overvekt i Stortinget som følge av politisk hestehandel, ofte sterkt i strid med folkeviljen (...), rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse. Ordentlig utredning eller sedvanlige høringsrunder er også mangelvare, særlig i regionreformen.

Per Gunnar Stensvaag er nypensjonert flykaptein, bosatt i Trysil. Han har imponerende kunnskap om geografi og norske kommuner, og var i sin tid fagdommer i NRK-programmet "Kvitt eller dobbelt" i emnet "norske kommuner". Steensvaag har lenge engasjert seg i samfunnsdebatten – mot sentralisering.

Boka bærer preg av Per Gunnar Stensvaags aktivist-bakgrunn. Det kan innvendes at den skjemmes noe av løs redigering og karakteristikker.

På den annen side gir Stensvaags blikk og vurderinger liv til teksten, som for eksempel: Blant lokalpolitikerne på Sunnmøre var Høyre-ordfører Bjørn Sandnes i Haram en målbærer av NHOs visjoner og egne sentrale partifellers drøm om størst og færrest mulig kommuner.

Uansett er boka en imponerende omfangsrik (400 sider) og innholdsrik dokumentasjon av hvordan "kaosreformen" har ridd rundt 20 kommuner fra Hammerfest til Volda. Stensvaag beskriver de lokale og til dels lysskye prosessene i forkant av alle sammenslåingene.

Dermed er Kaosreformene nyttig for alle som er opptatt av fordeling av makt, herunder privatisering av velferdstjenester. Solberg-regjeringa har varslet at kommunereformen fortsetter dersom høyresida vinner valget.

Neste artikkel

Skolen er et pengesluk – og en uunngåelig investering