Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan uværsskyen over Erna ha en liten sølvkant?

Koronakrisen viser med all mulig tydelighet hvor viktig statens rolle er i økonomien. Kan krisen være begynnelsen på slutten for "40 års ideologisk forblendet tiltro til markedskreftene"?

Oslo: Statsminister Erna Solberg i samtale med blant andre IMF-sjef Kristalina Georgieva (th) under et internasjonalt møte Norge var vertskap for. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Oslo: Statsminister Erna Solberg i samtale med blant andre IMF-sjef Kristalina Georgieva (th) under et internasjonalt møte Norge var vertskap for. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Koronakrisen ligger som en svart og blytung uværssky over verden, Norge og statsminister Erna Solberg i det vi går inn i påsken. En kan undres om det finnes en sølvkant rundt uværsskyen.

Justisminister Monica Mæland (H) åpnet jo fredagens pressekonferanse med å oppfordre alle til å kjøpe norske blomster til påske. Betydningen bør nok ikke overdrives, men dog alikevel?

Sølvkanten, "The silver lining" som det heter i USA, er den skimrende kanten sola kan utstyre selv den mørkeste uværssky med. Sølvkanten bærer bud om annet og bedre vær. Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, snakket om denne sølvkanten forrige helg, blant annet i den danske avisa Information.

Ifølge Stiglitz, er koronapandemien kantet med muligheter for forandring i verdensøkonomien. Håpet om "bedre vær", nødvendig forandring, ligger nettopp i de sørgelige erfaringener landene nå gjør seg.

"Det er vanskelig å forestille seg en krise som bedre kan illustrere hvor sårbare 40 års ideologisk forblendet tiltro til markedskreftene har gjort oss" sier økonomiprofessoren. Og forklarer: I de fleste amerikanske biler er reservehjulet fjernet fordi produsentene kuttet kostnader for å tjene mer. "Det meste av tiden har man ikke bruk for reservehjul. Men når man har bruk for det, er behovet ekstremt", sier Stiglitz.

Langt verre er det at helsevesenet har lagt samme tenkning til grunn: "På samme måte har sykehus åpent framstilt det som en seier at ingen senger sto ledige", sier Joseph Stiglitz. Nå er behovet for sykehussenger ekstremt.

Bakteppet er finanskrisen i 2008, som viste hvor farlige uregulerte finansmarkeder er. Og Stiglitz, som bor i New York, mener valget av Trump som president rettet oppmerksomheten mot globaliseringens ofre, "de som er etterlatt i eksistensielt og økonomisk armod".

Logikken er at Trump innrettet sin valgkamp-propaganda etter globaliseringens ofre, som var mange nok til å gi ham seier. "Fake populism", falsk populisme, kaller enkelte amerikanske kommentatorer det. De mener Trumps politikk ikke først og fremst vil gagne amerikanere i "økonomisk armod".

Annonse

For Europas del, kan vi peke på at framgangen for "gamle" høyreradikale partier, som Vox i Spania – og for "nye" høyreradikale partier som Marine Le Pens moderniserte Liga i Frankrike, i langt større grad bør rette oppmerksomheten mot finanskrisens og markedskreftenes ofre. I Øst-Europa ga overgangen fra kommunisme og autoritære regimer til markedsøkonomi noe av den samme effekten: Mange velgere føler seg sosialt tilsidesatt.

Koronakrisen 2020 viser først og fremst hvor viktig statens rolle er i økonomien. Statens "reservehjul" bør ikke fjernes. Noen sykehussenger må stå ledige. Noen kornlagre må et land ha. Markedskreftene sørger ikke for at det produseres smittevernutstyr for beredskapslagre eller en vaksine i god tid. Eller at alle land får en rettferdig tilgang til vaksinen. Tvert imot. Nå er informasjon om laster med smitteverns- og testutstyr "høysensitiv ", og myndighetene holder den hemmelig for ikke å bli rammet av markedskreftene: Andre land, eller selskaper, kan by en høyere pris – og livsnødvendig utstyr går tapt.

Etter 40 år med nyliberalisme har "balansen mellom stat og marked forskjøvet seg på en uhensiktsmessig måte", sier Stiglitz. En mer hensiktsmessig balanse krever at nasjonale parlamenter ikke gir fra seg enda mer makt til markedet eller overnasjonale institusjoner som skal sikre markedsfrihet. Tvert imot. "Reservehjulet" må tilbake på plass lenge før neste punktering eller krise rammer, det er Italia og Spania eksempler på.

"Italia, Hellas, Spania og Portugal har alle gjort store kutt i offentlige helseutgifter. Nå er de dermed mye dårligere forberedt på pandemien enn de ville vært ellers", understreket økonom i FNs organ for handel og utvikling (UNCTAD), Jerinome Capalbo, i Klassekampen lørdag. FN-økonomen mener Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke må utstede kriselån som tukter landene til en ny runde med kutt og privatisering. IMF, må legge bort nyliberalistisk tenkning og legge nye strategier for krisehjelp.

Norge er av flere grunner bedre stilt. Men det er et paradoks at Solberg-regjeringa i mange år etter beste evne har fremmet den samme nyliberalismen: Gjennom stadig å avgi mer suverenitet til EU, ensidig bygge ned tollgrenser og gjennom å privatisere og sentralisere.

Ett eksempel på en så "forblendet tiltro til markedskreftene" at liv og helse ble satt på spill, ikke minst i Nord-Norge, var anbudsprosessen rundt flyambulansen. Nå har det statlige helseforetaket som sto for anbudsprosessen fått en tingrettsdom mot seg, og skandalen utarter.

Et annet lysende eksempel: I 2015 forsøkte Solberg-regjeringa å få Stortinget til å vedta en slags blankofullmakt til å inngå investeringsavtaler som gjennom en egen domstolsordning flyttet makt fra nasjonale parlamenter til overnasjonale investeringsdomstoler. Selskapene kan saksøke land for store summer dersom nasjonale lover truer, eller kan komme til å true, det globale næringslivets kommersielle interesser. Stortingsflertallet sa nei til en slik blankofullmakt, til tross for daværende næringsminister Monica Mælands engasjerte forsvar for investeringsavtalene.

Nå oppfordrer justisminister Mæland oss til å kjøpe norske blomster. Ikke engang tankesmia Civita anklager henne for "proteksjonisme" eller "politisk nasjonalisme", meg bekjent.

Kanskje de sørgelige erfaringene med koronakrisen, kan fjerne noe av den "ideologisk forblendede tiltroen til markedskreftene" både i EU, IMF og i vår hjemlige høyreregjering? Kanskje finnes det en liten sølvkant. Kanskje ikke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Erik Bartnes til minne