Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan jordvern trumfe storkapital?

En kraftfull allianse av vanlige folk og fylkesmann, medier, organisasjoner og kommunedirektører kan være i ferd med å flytte fjell. Eller iallfall jord.

Med knappest mulig flertall, 14 mot 13 stemmer, vedtok kommunestyret å bygge ned matjord i Time. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Med knappest mulig flertall, 14 mot 13 stemmer, vedtok kommunestyret å bygge ned matjord i Time. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Milliarder av kroner ligger i potten når eiendomsbaroner, næringsutviklere og konsulenter presser på for å bygge boliger, veier, kjøpesentre og datasentre på matjord. Pengemakta har representert selve Utviklingen, og kanskje har folk blitt litt apatiske. Hva kan vi - folket - gjøre mellom barnehagehenting og fiskeboller og dugnad i korps og kor, liksom?

Tirsdag sto slaget om 150 mål av Norges aller beste matjord; på Re/Svertingstad på Jæren. Alt som er mulig å dyrke i Norge, kan dyrkes her. Jorda er rik, vinteren er mild og antall soldøgn er mange.

Jordvernforeningen, Bondelaget og fylkesmannen fremmet allerede i 2010/11 alvorlige innsigelser mot at dette området ble regulert til næringsformål. De tapte. Siden den gang har det kommet nasjonale og regionale jordvernmål. Klimakrisen og koronakrisen har økt bevisstheten om at mat og matjord er begrensede ressurser som trenger vern. Nær 2000 personer har signert et opprop mot nedbygging av Re/Svertingstad. Påstander om at kommunen risikerer millionsøksmål er tilbakevist, Jærbladet, Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Nationen og NRK har dekket saken tett.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) mener nedbygging av matjord er “galskap”. Sverre Risa, tidligere varaordfører i Time, trøster seg med at “jorda går heller ikkje til grunne før på lengre sikt. Det er truleg ikkje før etter 2030 at jorda blir bygd ut”. Slik ser altså KrFs nye evighetsperspektiv ut. Med knappest mulig flertall, 14 mot 13 stemmer, vedtok kommunestyret å bygge ned matjorda.

Og i mars neste år kommer saken om bygging av datasenter på Kverneland, også det i Rogaland, opp. Der står minst 2000 mål matjord på spill. Totalt kan hele 23.000 mål matjord i 11 kommuner på og rundt Jæren være i spill.

Annonse

1000 kilometer og 13 timer biltur unna: Matjord trues av boligbygging i Trondheim. Adresseavisen har fulgt sakene tett. I juni i år avslørte avisa de hemmelige planene for utbygging av Overvik.

Bygging av 3702 boliger kan sikre utbyggerne 9 milliarder kroner i fortjeneste (!). I alt skal det omsettes boliger for 27 milliarder kroner de neste 25 årene, om utbyggerne får det som de vil.

Et stort flertall i bystyret sto bak vedtaket som åpnet for bygging på dyrkamark i Trondheim i 2014. Nå smuldrer flertallet, mens kommunedirektøren vil ta vare på mye mer matjord enn før. I august foreslo administrasjonen at 930 mål matjord som er disponert til boliger, blir tilbakeført til jordbruksareal.

I så fall blir planlagt boligbygging på Rotvoll og Dragvoll avlyst, mens bygging på Overvik blir utsatt i lang tid. Forslaget innebærer at klimautslippene ikke skal øke selv om Trondheim by vokser.

På Romerike, der jeg kommer fra, har matjord måtte vike i enormt omfang siden Stortinget vedtok bygging av ny hovedflyplass på Gardermoen i 1992. Gårder ble ekspropriert i flere utbyggingstrinn, kornåkre måtte gi tapt for rullebaner, motorveier, flytogtrasé og næringsbygg. Flyplassen ga vekst og velstand, arbeidsplasser og næringsutvikling. Til koronaen kom. Nå har Ullensaker kommune landets høyeste arbeidsledighet, 18 prosent, hvis man inkluderer permitterte.

Dét vil heldigvis ikke vare evig. Like fullt er det en kjensgjerning at en evigvarende ressurs - dyrkamark - er forsvunnet. Til fordel for asfalt, flyplass og veier. Som kanskje er verdt litt mindre i en mer klimavennlig fremtid.

Nå står et nytt, stort slag om ny E16 firefeltsvei mellom Kløfta og Kongsvinger.

E16 er den viktigste regionale forbindelsen mellom Glåmdalen/Kongsvinger og Oslo/Akershus. Flere traseer er i spill, men billigst er det jo å bygge på matjord. Tusenvis protesterer, her som i Rogaland. I én Facebook-gruppe slås det fast: “Ullensaker har allerede en E16-trasé mellom Kløfta og Nybakk. Den er bygget, den har beslaglagt dyrket mark, den har ødelagt naturmangfold, den fungerer og den er nedbetalt.”

Utbyggere og utviklere drar seg i håret over den nye “Ikke i min bakgård”-mobiliseringen, på Romerike, i Rogaland og i Trøndelag. Men det er ikke noe galt i at de som kjenner og bruker sitt eget nærområde engasjerer seg i det. Som SV-politiker Ingrid Fiskaa skrev i Klassekampen 14.september: “Det er me som bur her som kjenner verdiane i nærområda våre fordi me faktisk brukar dei. Teknokratane og dei store selskapa ser ubrukte areal på eit kart; endå eit område som kan koloniserast og produsera profitt. Me lokale veit at det allereie er produktiv verksemd her, i tillegg til natur og turområde av uendeleg stor verdi."

Neste artikkel

Vil ikke Venstre ha distriktsstemmene?