Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan bli tidenes Sp-valg

Om Sp holder koken helt inn til valget, kan partiet oppnå tidenes beste resultat i et kommunevalg.

Feiret: Sp feiret god framgang i kommunevalget i 2015. I år kan partiet sette ny rekord. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det ligger an til et brakvalg for Senterpartiet til høsten. I forrige kommunevalg feiret partiet en solid framgang - til 8,5 prosent.

På vår partimåling for januar krabber Sp opp til 12,7 prosent, og er med klar margin landets tredje største parti. Det er 1,8 prosentpoeng ned til Frp.

Det mest oppløftende for Sp er likevel stabiliteten. Selv om partiet ligger noe høyere på vår måling, har Sp oppnådd mellom 10,7 og 11,9 prosent på snittet for alle målingene de siste 12 månedene.

Med mindre det skjer noe dramatisk med partiets oppslutning fram mot valget, går Sp mot sitt beste lokalvalg noensinne. Da må partiet slå resultatet fra EU-året 1995, der Sp fikk 11,6 prosent av stemmene.

Meningsmålingene er knyttet til stortingsvalg. Når vi vet at Sp jevnt over gjør det bedre i lokalvalg enn stortingsvalg, bør partiet ha realistiske forhåpninger om en ny bestenotering.

Senterpartiets framgang skyldes åpenbart at partiet har posisjonert seg som et tydelig oppsosisjonsparti. Sp har vært den klareste motstanderen av noen av regjeringens mest prioriterte prosjekter, slik som politireformen, kommunereformen og regionreformen.

Annonse

Regjeringspartienes forsøk på å framstille disse reformene som distriktsvennlige, eller som en fordel for lokaldemokratiet, har vært mindre vellykket. Sps retorikk om regjeringens sentraliseringsiver har opplagt gjenklang ute i distriktene.

Nå vil Senterpartiet møte større motstand i valgkampen. I helgas sentralstyremøte i Høyre skal partiets parlamentariske leder Trond Helleland nettopp holde innlegg om partiets distriktspolitikk og visjoner for et styrket lokaldemokrati. Det tyder på at partiet er i ferd med å ta utfordringen med et sterkt Senterparti på større alvor.

Venstre har, motivert av katastrofale meningsmålinger og et gryende internt distriktsopprør, satt ned et distriktspolitisk utvalg som skal spisse partiets politikk på dette området.

I tillegg til dette har regjeringen blitt utvidet med KrF, et parti som er nært beslektet med Sp i distrikts- og landbrukspolitikken. KrF har bidratt til at Granavolden-erklæringen framstår som betydelig mer distriktsvennlig enn den forrige regjeringserklæringen fra Jeløya.

I sum tilsier dette at Sps hegemoni i distriktsdebatten utfordres. Partiet vil oppleve at flere av regjeringspartiene vil bruke mer tid og energi på å angripe dem. Ordskiftet har allerede hardnet til.

Det er ikke opplagt at dette vil slå negativt ut for Sp. At høyrefolk titt og stadig karakteriserer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som en reinhekla bygdepopulist kan jo også bidra til å mobilisere velgere.

Senterpartiets størrelse tiltrekker seg større oppmerksomhet fra politiske motstandere. At meningsmålingene også viser en nedadgående trend for alle regjeringspartiene tilsier at vi kan vente oss en tilspisset debatt om Senterpartiets kjerneområder gjennom hele denne valgkampen.

For alle som er opptatt av distriktenes ve og vel er det gledelig at distriktspolitikk nok en gang blir et sentralt tema i valgkampen.

Neste artikkel

Ingen opposisjon til jordbrukspolitikken?