Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan bidra til kraft i distriktspolitikken

SV har lansert ti punkter for styrking av distriktene. Det er som ei utstrakt hånd til Senterpartiet. Og nok et bevis på at distriktspolitikken seiler opp som en av de viktigste nasjonale valgsakene.

Godt nytt: SV-nestleder Kirsti Bergstø melder partiet på i distriktsdebatten. Det er godt nytt. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Godt nytt: SV-nestleder Kirsti Bergstø melder partiet på i distriktsdebatten. Det er godt nytt. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

SVs programkomité er i ferd med avslutte arbeidet med partiprogram for det kommende stortingsvalget. De er bekymret for utviklingen i Distrikts-Norge, sier nestleder Kirsti Bergstø, og presenterer i Klassekampen ti punkter for en storstilt snuoperasjon.

Det er godt nytt. Det er i det hele tatt slående å se hvordan flere partier omsider har stukket fingeren i jorda og tatt inn over seg det Senterpartiet av flere fått kjeft for å repetere til det kjedsommelige: Folk i distriktene føler seg overkjørt og overhørt.

Men ingen partier har unngått å se hvilken gjenklang Sps gjennomgående terping på distriktspolitikken har gitt hos velgerne. De har lyttet til folk i bygder og småbyer og på vegne av dem aktivt protestert mot Solberg-regjeringens sentraliseringspolitikk – med påfølgende oppslutning på meningsmålingene.

Trygve Slagsvold Vedums troverdighet og utholdenhet har brakt distriktsdebatten opp på agendaen. Han har nærmest tvunget de andre til å ta stilling og gjøre partiprogrammene tydelige på hva de vil med distriktene. Ingen kan stille seg likegyldige til dette politikkområdet. Og flere ser kanskje muligheten for å kapre velgere.

Det har gjort at Høyre i sitt utkast til valgprogram legger fram ni punkter for distriktene, der de snakker om lokalt selvstyre, utmarksforvaltning og digital infrastruktur i hele landet.

Og det får nå SV til å presentere sine ti punkter. De omfatter grønn omstilling og ny industri, omfordeling i fiskeri- og landbrukspolitikken og mer tilskudd til næringsfond. SV vil jobbe for oppløsning av tvangssammenslåtte fylker, utbygging av jernbane, fylkesveier og 5G-nett.

SV vil jobbe for desentralisering av utdanning, samt av Nav, politi og helseoppgaver, flytting av flere offentlige oppgaver ut i distriktene, oppretting av en boligbank for distriktene og å innføre grunnrente på naturressurser.

Annonse

Både hver for seg og sammen kan tiltakene bidra til å demme opp for fraflytting i mange kommuner. Og forhåpentligvis bidra til nødvendig vekst. SV ser for seg et langsiktig arbeid, 20 år fram i tid. Det er et svar på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger fram til 2050, som viser at én av tre kommuner vil få nedgang i folketallet de kommende 30 åra.

Med mindre man altså gjør noe med det. Bosetting, vekst og verdiskaping i hele landet krever en aktiv distriktspolitikk. Hvordan vi innretter landet og det norske samfunnet kan styres – inkludert det å motvirke sentraliseringen og dra i motsatt retning.

Vi må slutte å bagatellisere sentraliseringen ved å kalle det en trend. Det høres ut som en naturlov man står maktesløs overfor og ikke kan forhindre. Vel er tyngdekraften i sentraliseringen sterk, men Solberg-regjeringen har også i snart åtte år ved roret gitt den kraftige dytt i ryggen, med sammenslåinger, reformer og flytting av offentlige arbeidsplasser.

At folk for eksempel må ta ungene ut av skolen og selv ta fri fra jobb for å reise over to timer hver veg for å ordne seg pass – på et sentralisert kontor som nå skal serve 170.000 mennesker – det er ikke effektivt. Ikke for dem som bor i distriktet, men heller ikke for dem som bor i byen og må stå i samme kø til samme kontor. Det er ikke samfunnsøkonomisk gunstig.

SVs ti punkter for distriktspolitikk gjør det også mer sannsynlig at Audun Lysbakkens parti kan bli en viktig alliert for Senterpartiet i ei ny, rødgrønn regjering. Riktig nok protesterer Sps Marit Arnstad og trekker fram områder der de to partiene er uenige. Sp vil ha mer sjølråderett lokalt når det gjelder forvaltninga av naturressurser, mindre statlig styring enn SV legger opp til.

Og det stemmer, de er ikke enige om alt. Men Arnstad og Sp trenger ikke avfeie likheter og samarbeidspunkter av frykt å miste sakseierskapet til distriktsdebatten. Den har de grundig tatt hånd om. Sp kommer ikke til å miste førsteposisjon som distriktspartiet.

Hvis SV kan møte Sp på halvvegen i klassiske motsetninger som vern kontra bruk, der det var store konflikter da de to sist satt sammen i regjering, kan kanskje Sp ta imot den utstrakte handa og den politiske drahjelpa fra SV for å snu utviklingen vi har sett de seinere åra.

At SV melder seg sterkt på i kampen for distriktene, gjør det mer sannsynlig at et kommende regjeringsskifte kan føre med seg faktiske endringer for næring og livsvilkår på bygda. Det kan legge til rette for en kraftfull distriktspolitikk. Det heier vi på.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil ikke Venstre ha distriktsstemmene?