Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kamuflerte velferdskutt

Inngripende samfunnsendringer kan komme krypende sakte, i kamuflasje. Som regjeringas "avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform", ABE.

På vei: Hvor fører statsminister Erna Solbergs ABE-reform oss? Foto: Tone Magni Finstad Vestheim
På vei: Hvor fører statsminister Erna Solbergs ABE-reform oss? Foto: Tone Magni Finstad Vestheim

Betydelige samfunnsendringer kan komme krypende sakte, i kamuflasje, og være vanskelige å få øye på i samtida.

Hva er for eksempel konsekvensene av regjeringas avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE)? ABE-reformen innebærer et kutt på 0,5 – 0,8 prosent i offentlige budsjetter hvert år, og ble innført av Solberg-regjeringa fra og med budsjettåret 2015.

Litt avbyråkratisering høres tilforlatelig ut. Assosiasjonene går til "mindre skjemavelde og lettere tilgang til offentlige tjenester". Vi fikk dessuten høre at eventuelle effektiviserings-gevinster skulle pløyes inn i nye, offentlige satsinger. Ok.

Så rammet koronapandemien, og fjernet noe av kamuflasjen. Spørsmålet om hvorfor Norge testet langt færre koronaprøver for mutasjoner enn det Danmark gjorde, dukket opp.

Det viste seg at mellom 2015 og 2020 var Folkehelseinstituttet nødt til å kutte 22 ansatte på smittevernfeltet. Under ABE skjulte det seg kutt i helseberedskapen.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg hadde allerede i februar 2017 advart departementet om at ABE-kuttene (i tillegg til andre kutt FHI ble pålagt) ville gjøre det vanskelig for FHI å løse sitt samfunnsoppdrag.

Nå er vi smertelig klar over hvor viktig det er å ha en nasjonal smittevernberedskap. Skal FHI pålegges ytterligere "avbyråkratiserings- og effektiviserings-kutt" ut fra ostehøvel-prinsippet?

Her i Nationen advarte også veterinærer om at "den såkalte avbyråkratiseringen av Norge, har rammet Mattilsynet hardt": Det blir stadig færre veterinærer i Mattilsynet, og i løpet av fem år er antallet tilsyn med husdyr redusert med 70 prosent. Mens veterinærene før dro på inspeksjon for hver fjerde bekymringsmelding, skjer det nå bare på hver tiende.

Når Mattilsynet mangler ressurser til å foreta de tilsynene de vurderer som et minimum, er det alvorlig. Hvordan skal Mattilsynet kunne avdekke brudd på dyrevelferdsloven og sikre dyrehelsa uten inspiserende veterinærer?

Annonse

Slik mister også Mattilsynet muligheten til å gi norske bønder det kvalitetsstemplet de fortjener gjennom stikkprøve-besøk som dokumenterer god dyrevelferd.

Kutt som svekker helseberedskapen og ivaretakelsen av dyrehelsa er noe ganske annet enn "avbyråkratisering". Hva skjuler seg under ABE-kamuflasjen i andre viktige offentlige etater?

Det samlede omfanget av nedbemanningene og endringene av offentlig sektor som ABE-reformen har forårsaket, er det vanskelig å få øye på i samtida. Men i Fafo-rapporten "ABE-reformen i staten" fra 2019 (2019:36) oppsummeres noen erfaringer.

Rapporten bygger på intervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse blant ledere og tillitsvalgte i departementer og underliggende etater. En av konklusjonene er at ABE-reformen i mange tilfeller fører til ansettelsesstopp og færre ansettelser. Altså nedbemanning, som i FHI og i Mattilsynet.

"Vår undersøkelse tyder på at det mest brukte tiltaket for å håndtere ABE-reformen i statlige virksomheter er å la være å erstatte ansatte som går av med pensjon eller slutter i stillingen. Over 70 prosent av de spurte mener ansatte ikke erstattes ved naturlig avgang i deres virksomhet."

En av de tydeligste konsekvensene av ABE-reformen er ifølge Fafos spørreundersøkelse en større arbeidsbelastning for de ansatte. Små budsjettkutt over tid fører til press på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet, konkluderer rapporten.

Budsjettkuttene skaper også usikkerhet i virksomheten og blant ansatte. Unge og nyansatte begynner å se etter andre jobber.

Allerede i 2019 ble det i rapporten advart mot konsekvensene av ABE-kuttene over tid. "På sikt ble det vanskeligere å skjerme kjerneaktiviteten og opprettholde tjenestekvaliteten, selv om dette har vært en prioritet for virksomhetene", kan vi lese.

Fafo peker også på ABE-reformens innebygde spenning: Automatiske budsjettkutt som virksomhetene selv må besørge fører til en avpolitisering. Virkemidlene er relativt små gevinster av nedbemanning, sentralisert virksomhet og lignende. For å kunne iverksette virkelig effektiviserende tiltak, sier virksomhetslederne at de trenger politisk støtte.

ABE-reformen ser altså først og fremst ut til å innebære nedbemanning i offentlig sektor, større arbeidsmengde per ansatt og dårligere tjenestetilbud. Samtidig som ostehøvel-kuttene svekker den politiske styringen med offentlig sektor.

Det er på høy tid med en evaluering av ABE-reformen, før enda flere forskere i FHI og veterinærer i Mattilsynet eller andre offentlig ansatte i viktige samfunnsfunksjoner må gå. Før vi sparer oss til fant.

Neste artikkel

Vi trenger bønder i byen