Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen om distriktsvelgerne

Senterpartiet slo seg opp som partiet for folk flest mens Frp var opptatt med å styre landet. Nå skjerpes kampen om velgerne i distriktene.

Leder Siv Jensen og hennes Frp vil kjempe for å vinne tilbake velgere partiet har tap til Trygve Slagsvold Vedumog hans Senterparti. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix
Leder Siv Jensen og hennes Frp vil kjempe for å vinne tilbake velgere partiet har tap til Trygve Slagsvold Vedumog hans Senterparti. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

Senterpartiet overtok litt av Frps rolle i norsk politikk da Frp ble regjeringsparti i 2013. I den daglige politiske debatten har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum nærmest adoptert Frps gamle slagord om å være partiet for "folk flest".

Det har kommet til uttrykk både når det gjelder drivstoffpriser, bompenger og avgiftsnivået generelt. Når Senterpartiet har anklaget regjeringen, og ikke minst finansminster og Frp-leder Siv Jensen, for å kutte skattene til de rikeste på bekostning av folk flest, må det ha vært smertefullt for det gamle protestpartiet.

Nå som Frp går ut av regjeringen for å gjenoppdage seg selv i protestposisjon på Stortinget, vil partiet brette opp ermene for å vinne tilbake de mange velgerne de - i følge meningsmålingene - har tapt i løpet av regjeringsperioden.

Da må spesielt Senterpartiet regne med å møte skarpere konkurranse om velgernes gunst enn hva partiet har vært vant til de siste årene.

Den opplevde avstanden mellom Frp og Senterpartiet er i mange tilfeller større enn den reelle. De to partiene regnes som de minst elitistiske i den norske partifloraen, de er blant annet de to partiene med den største andelen av velgere med lav utdanning.

Senterpartiet vil oppleve at partiet ikke lenger er alene på markedet for misfornøyde velgere.

Frp hadde også et godt grep om velgerne i distriktene, i alle fall blant dem som ikke lever av landbruk. Partiet var opptatt av lokalt selvstyre og mindre offentlig styring, og partiets syn på rovdyr harmonerte godt med distriktsbefolkningens.

Det virker som om Frp prioriterer distriktsprofilen høyt, nå som partiet distanserer seg fra regjeringsplattformen partiet var med på å forhandle seg fram til på Granavolden for ett år siden.

Annonse

Nestleder Sylvi Listhaug varsler at partiet vil foreslå lokal vetorett mot vindmøller. Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi trekker fram pelsdyrforbudet som en av sakene Frp vil vurdere å ta omkamp på utenfor regjering, i alle fall slik at kompensasjonen for pelsdyrbøndene blir bedre. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud trekker fram rovdyrpolitikken som et felt Frp vil søke gjennomslag for.

I tillegg spekuleres det i om Frp vil være med på å reversere sammenslåingen av Troms og Finnmark og fylkene som ble til Viken. Begge disse sammenslåingene var Frp i utgangspunktet motstandere av, da de fire tidligere regjeringspartiene inngikk forlik om regionreformen.

Når Frp ikke lenger har ansvar for samferdselspolitikken, vil partiet også kunne hive seg på både bompengeopprøret og fergeprisopprøret. Det vil selvsagt være et paradoks så lenge det nettopp er Frp som har styrt samferdselsdepartementet siden 2013, men det vil neppe hindre partiet fra å prøve å bli en del av protestbevegelsen.

Alt dette peker i retning av at Frp ruster seg til kamp om distriktsvelgernes gunst. Senterpartiet vil oppleve at partiet ikke lenger er alene på markedet for misfornøyde velgere.

Det forstår selvsagt Senterpartiet. Derfor gjør Trygve Slagsvold Vedum det han kan for å nagle Frp til det prosjektet partiet har vært en del av i over seks år. "Folk flest kommer knapt til å merke at Frp nå forlater regjeringen", sier han til NTB.

Vedum peker på at Frp ikke bare har vært en passiv medløper til sentraliseringsreformene som har ridd distriktene som en mare, partiet har også vært en pådriver - særlig i politireformen og kommunereformen. Han passer på å minne om at det er Frp-lederen selv, i kraft av å være finansminister, som må bære ansvaret for å ha økt avgiftene.

Sp-lederen har selvsagt rett i at Frps regjeringsperiode ikke uten videre lar seg viske ut. Partiet må stå til ansvar for det regjeringen har utrettet siden 2013.

Det store spørsmålet er likevel hvordan velgerne vil agere. Velgere har ikke alltid lang hukommelse. Et friskt og ubundet Frp kan meget vel friste flere av dem tilbake i folden.

Et annet spørsmål er imidlertid hvor frigjort Frp egentlig er. Partiet har fortsatt en spesiell tilknytning til Erna Solbergs restregjering. Og dersom Frp herjer for mye med den, kan partiet risikere at regjeringen tar omkamp også på sakene Frp fikk gjennomslag for i Granavolden-erklæringen.

Den nye politiske situasjonen består av mange variabler. Bildet er uklart. Likevel er det ingen dristig påstand at kampen om velgerne hardner til, ikke minst i distriktene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kraftinntektene er sikret