Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen mot antibiotika skjer også i kjøttdisken

Tenk deg at et uskyldig kutt med kniv i en finger gjør at du må amputere hele armen. Derfor skal du bry deg om hvor kjøttet i butikken kommer fra.

Resistens: Det er urovekkende når produksjonstempo går foran dyrehelse. Når antibiotika brukes “for sikkerhets skyld”. Derfor skal du velge norsk kjøtt. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Resistens: Det er urovekkende når produksjonstempo går foran dyrehelse. Når antibiotika brukes “for sikkerhets skyld”. Derfor skal du velge norsk kjøtt. Foto: Cornelius Poppe / NTB

“Hurra for norsk matproduksjon! Norge er fortsatt blant landene som bruker minst antibiotika i matproduksjonen". Jubeloppdateringen ble nylig publisert på facebooksiden til Landbruks- og matdepartementet.

De siste sju åra har Norge redusert antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr med 21 prosent. Vi ligger lavt og det går i tillegg rett veg. Det er grunn til å rope hurra. Men hvorfor er det så viktig? Og hvorfor henger det sammen med argumentet om å kjøpe norsk kjøtt?

Vi bør kjøpe norsk mat fordi landbruket vårt skaper arbeidsplasser i Distrikts-Norge og sørger for levende bygder. Vi bør gjøre det fordi bøndene tar vare på naturen, forvalter våre felles naturressurser og sikrer norsk beredskap gjennom egen matproduksjon.

Men ikke minst bør vi kjøpe norsk fordi vårt landbruk er i verdenstoppen på dyrevelferd og dyrehelse.

Selv om antibiotikaresistente bakterier kalles helsevesenets klimakrise, er krisa vår alles. Og matprodusentene har en vesentlig rolle i løsningen. For jo mer antibiotika vi bruker, desto større risiko for at vi - mennesker, dyr og andre organismer - utvikler resistens. Medisinen virker ikke når vi virkelig trenger den.

Hvorfor brukes antibiotika på friske dyr? Svaret er "fordi produksjonen krever det". Industrielt landbruk gjør at dyr i mange land fôres opp på en usunn måte der risikoen for sykdommer er stor. Som Michael Pollan skriver i boka “The Omnivore’s dilemma” - alteterens dilemma - ville amerikansk kjøttfe blitt sjuke av all maisen de fôres med, om de ikke samtidig hadde fått medisiner for å tåle det.

Produksjonstempo går foran dyrehelse. Antibiotika brukes “for sikkerhets skyld”, for å være i forkant. Det er urovekkende.

Den type matproduksjon er på sikt som å grave sin egen grav. Og den sikten er heller ikke så langt fram. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at 10 millioner mennesker vil dø årlig innen 2050 på grunn av antibiotikaresistente bakterier.

For overforbruk skaper immunitet. Bakterier tilpasser seg, blir motstandsdyktige og “bøyer unna”. De er også levende organismer som muteres og “lærer seg å leve” på en annen måte.

Annonse

Og da står vi der. Uten mulighet til å skjerme oss fra den minste betennelse i et kutt du fikk i fingeren da du skar opp kyllingen på fjøla.

En framtidig verden der antibiotika ikke virker, er ubehagelig dyster. Der blir små sykdommer livstruende, ubetydelige skader fører til amputasjon. Operasjoner - tenk bare på et keisersnitt - blir umulig å gjennomføre fordi infeksjoner i etterkant ikke kan leges med antibiotika. Den virker rett og slett ikke.

Da er vi tilbake til tida før Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928, før det ble vanlig som legemiddel på slutten av 1930-tallet.

Derfor skal du tenke deg om før du med snue, hodepine og sår hals ber fastlegen tynt om resept på penicillin for å bli raskere frisk. Du trenger det egentlig ikke. Kroppen ville sannsynligvis ryddet opp selv, med søvn, litt varm melk med honning og et par paracet. Det tar kanskje lengre tid, men det er en sunnere måte å bli frisk på.

Derfor skal du tenke deg om når du plukker kjøtt fra disken på butikken. Er biffen produsert i Norge? Kommer kjøttet fra Kypros, Ungarn, Bolivia, USA? Alle land med langt mer liberal holdning til antibiotika i dyreforet enn vi har.

I Norge blir ikke dyrefôr tilsatt antibiotika. Vi har strenge regler for å sikre at det ikke er medisinrester i matvarene som kommer fra produksjonsdyr. For eksempel er det nulltoleranse for antibiotikarester i melk.

Men resistens er ikke et lokalt problem. Det flytter seg over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker og dyr. Det krever felles, internasjonal innsats, og Norges Bondelag har sammen med de andre nordiske bondeorganisasjoenen bedt EU om å forby forebyggende bruk av antibiotika hos husdyr.

Her ligger vi langt framme. Da matminister Olaug Bollestad i september kommenterte de nyeste tallene fra årets NORM-vet-rapport (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober), ble bøndene applaudert for god dyrehelse og veterinærene fikk ros for å være restriktive.

Til husdyr som storfe, fjørfe, svin, sau og geit ble det i 2019 brukt totalt 3516 kilo eller 6,9 mg antibiotika per kilo biomasse. For oppdrettsfisk er tallet 0,15 mg per kilo, historisk lavt, mye på grunn av gode vaksiner. Forbruket i fjor lå 99 prosent lavere enn i 1981. Også antibiotikabruk på hund og katt er redusert med 37 prosent de siste seks åra. Det er resultater av målretta satsing på dyrehelse og forsvarlig produksjon.

Og her kan vi som forbrukere gjøre vår skjerv. Vi kan bidra til både dyre- og folkehelsa ved å kjøpe norsk kjøtt og støtte den friskeste matproduksjonen i verden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjerneflukt fra distriktene