Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kamp mot internasjonale giganter

Melkebonde Anne Frøyland Grødem sa nei til 150 millioner kroner for 300 mål matjord. Slik sto hun på egen hånd opp mot globale, kraftkrevende kjemper.

"Nei": Anne Frøyland Grødem takket nei til 150 millioner kroner fra oppkjøpere som ville sikre seg rundt 300 mål jord til utbygging av datasenter. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.
"Nei": Anne Frøyland Grødem takket nei til 150 millioner kroner fra oppkjøpere som ville sikre seg rundt 300 mål jord til utbygging av datasenter. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

For drøyt ett år siden fikk melkebonde Anne Frøyland Grødem fra Time på Jæren besøk av totalentreprenørfirmaet Masiv Bygg AS. Firmaet driver, i likhet med mange andre firmaer innen bygg, anlegg og eiendom, med opsjonsvirksomhet.

Det innebærer at firmaene gir grunneiere tilsynelatende forlokkende tilbud, som blir til rene penger når/dersom kommunen åpner for utbygging på eiendommen.

Spekulantene klasket i bordet en avtale som ville utløse en halv million kroner per mål for Grødem – dersom de storstilte planene om utbygging av datasenter for internasjonale IT-giganter ble realisert i Time. Kommunen har syslet med planer om å bruke 1.800 mål jord til datasenter. Datasentre krever store arealer, og mye energi.

Tilbudet fra opsjonsfirmaet var samlet på nær 150 millioner kroner for rundt 300 mål jord.

Anne Frøyland Grødem sa nei takk til en avtale som kunne sikret henne ei framtid fri for slit i fjøset, på jordet, fri for pengebekymringer for alltid. Grødem fikk Jordvernprisen for sin beslutning. Vel fortjent! Samtidig satte melkebonden på Jæren sin pris på hva matjorda er verdt: Mer enn 500.000 kroner målet.

Bak firmaet som ville inngå en opsjonsavtale med Grødem, tårner vår tids umettelige kraftkrevende industri seg opp. De internasjonale datagigantene som Google, Facebook og andre.

Digitaliseringen brer som kjent om seg. På den ene sida legger datagigantene premisser for samfunnsutviklinga. Ett symptom er at eldre her til lands nå frykter de ikke kan gjøre seg nytte av det kommende vaksinepasset – fordi det skal være digitalt, en app. Mens det for yngre generasjoner er helt naturlig å vise fram livet sitt på Instagram og andre sosiale plattformer, for eksempel.

På den andre sida eksploderer datagigantenes behov for datalagring, behovet for stadig mer areal og stadig mer kraft. Nylig trakk Bjørn Vassnes fram et lite, men grelt eksempel i Klassekampen. Han minnet oss om NRKs historie om at hvert nytt Instagrambilde fotballspilleren Ronaldo legger ut, krever like mye energi som å varme opp et norsk hjem i ett år, ifølge IT-selskapet Atea.

Det er ikke bare Ronaldos – og andre helters – Instagram-følgeres mobiler som krever strøm, men også datasentrene som lagrer bildene. Derfor vil dataselskapene ha arealer i Norge som Grødems jord, annen matjord og norsk natur.

Annonse

Og ikke minst: Sikker tilgang til norsk fornybar kraft, slik at energibruken kan grønnvaskes og kalles bærekraftig.

Den internasjonale dataindustrien jobber utrettelig og effektivt for å få oss til å øke bruken av sosiale medier og digitale underholdnings- og nyhetsmedier. Reklamen må vi finne oss i, for den driver i stor grad den digitale utviklingen videre. I den digitale verden er vi som forbrukere varen det handles med.

Ifølge Bloomberg oppveies klimavennlige gevinster av digitaliseringen, som mindre transportbehov, av at mengdene data som må lagres mangedobles. Databruk og datalagring er ikke – og vil aldri bli – gratis. Den vil kreve mer og mer energi og areal.

Kryptovalutaen gir et svimlende – og skremmende – perspektiv. Krypto-investorene håper at dette markedet eksploderer. Det vil innebære at også energiforbruket eksploderer.

Per i dag foregår nær 80 prosent av håndteringen av kryptovaluta i Kina. 40 prosent av energien som brukes, kommer fra kullkraftverk. Bjørn Vassnes viser til en studie publisert i Nature Communications: Kinas håndtering av kryptovaluta vil resultere i over 130 millioner tonn karbonutslipp i 2024. Det er sånn cirka seks ganger mer enn Norges samlede utslipp (Klassekampen 7. mai).

Mens mange land klarer å kutte ned utslipp, og planlegger ytterligere kutt, vil utslippene fra kryptovaluta-prosesseringen bare øke. Sammen med all annen økning i databruk.

Kampen om kraft og areal hardner til. Massiv nedbygging av natur og matjord har allerede forårsaket ei naturkrise som truer livsgrunnlaget og vår sivilisasjon, advarer FN. Det er helt nødvendig å få ned klimautslippene, men altså ikke tilstrekkelig. Det hjelper ikke å redde klimaet dersom naturen går ad undas underveis.

Samtidig ber FN alle land om å øke matproduksjonen for å bidra til at økt matproduksjon i verden.

Vi kommer ikke utenom datalagre i vår tid. Men vi trenger demokratisk styring med digital infrastruktur, fremfor å bli styrt av internasjonale datagiganter som lever av informasjon om oss.

Datagigantenes behov for kraft og areal må balanseres mot samfunnsnytten, mot behovet for egne arbeidsplasser, for kraft til egen grønn industri. Og balanseres mot vernet av matjorda og livsgrunnlaget.

Et ordtak sier at kynisme er å kjenne prisen på alt, men ikke verdien av noe. Anne Frøyland Grødem (47) sto på beundringsverdig måte opp for de varige verdiene som kommende generasjoner er avhengige av.

Neste artikkel

Med sommerferien kommer jordmorkrise – i år igjen