Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jeppe drikker norsk

Koronaen gjør det dyrere for nordmenn å ta seg en hivert. Vi drikker ikke mindre. Hva sier det oss?

Kutt: Den norske folkeleveren tar ikke skade av hjemlige avgiftskutt, men av totalt alkoholkonsum. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Kutt: Den norske folkeleveren tar ikke skade av hjemlige avgiftskutt, men av totalt alkoholkonsum. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Spriten min er uten toll og tull, da smakar det mye bedre å bli full (Ole Ivars, "Kongen av campingplassen"

Den hjemlige omsetningen av alkohol har falt siden 2009, målt i liter ren alkohol per innbygger. Det betyr ikke at forbruket har falt.

Velstandsnivå og reisevaner har gjort at en stor brøkdel av den konsumerte alkohol etterhvert er kjøpt i utlandet, til svært lave avgifter målt mot våre hjemlige, eller slett ingen avgifter.

Koronapandemien kaster lys over hvordan norske forbrukere reagerer på endret alkoholpris: Svært lite.

Før koronapandemien innførte vi alkohol for 2,2 milliarder kroner årlig, bare fra Sverige. Analyseselskapet Capstan har beregnet avgifts- og momstapet for den norske staten til 1,35 milliarder kroner.

Drikker vi mindre når vi mister muligheten til å kjøpe billig alkohol i utlandet? SSB-tall fra andre kvartal antyder at svaret er nei. Den hjemlige omsetningen av alkohol steg 21 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Sju av ti oppga i juni at de drikker som før pandemien. To av ti sier de drikker mindre – men mange av dem er unge som vanligvis kjøper alkohol skjenket i sene glass på byen.

Nå må de kjøpe øl på Prix isteden: Bare i juni og juli økte statens inntekter fra ølsalg med 318 millioner kroner, viser tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Nå får vi ikke kjøre campingvogna til Uddevalla og ta oss en knert fra Systembolaget "uten toll og tull". Blir vi hjemme og drikker melk? Nei, vi kjører til Larkollen camping og tar oss en knert fra Vinmonopolet. Pluss moms.

Hadde vi hørt på Ole Ivars, hadde vi skjønt det: Det smaker bedre å bli full på billig børst langveisfra. Men flasker fra egen butikk eller pol smaker, det og. Det enkle det gjør samma nytta.

For samfunnet er nytten mye større når vi kjøper alkoholen med full avgift, i norske butikker med norske ansatte.

Denne kunnskapen aktualiserer Høyres programforslag om reduksjon av alkoholavgiftene.

Annonse

Actis – rusfeltets samarbeidsorgan reagerer på Høyres forslag som de har budsjett til. Organet kaller forslaget et dårlig timet, populistisk frieri til folk som vil ha billigere alkohol, uten å ta hensyn til den fremtidige velferdsstaten.

Argumentasjonen sliter i utgangspunktet. Den hjemlige salgsøkningen har nettopp økt finansieringen av velferdsstaten med milliardbeløp. Koronapandemien har med andre ord skapt et finansielt handlingsrom for å kutte alkoholavgiften, dersom vi skulle ønske det.

Alkoholens negative effekt på folkehelsa og helsevesenet er betydelig. Det er derfor om å gjøre å begrense forbruket. Det taler mot reduserte avgifter.

Samtidig er forbruket en betydelig bidragsyter til statskassen, gjennom fiskalavgifter, arbeidsplasser og omsetning.

Men ikke dersom alkoholen kjøpes i Strømstad. Privatimportert alkohol smaker kanskje bedre uten toll og tull, men bakrusen er den samme. Harry-børsten bidrar bare med utgifter til helsevesenet, ikke avgiftsinntekter til statskassa. Det er derfor om å gjøre å holde privatimporten av alkohol nede. Det taler for reduserte avgifter.

Actis viser til hva som skjedde da finnene i 2004 kuttet alkoholavgiftene 33 prosent: 10 prosent økt forbruk av alkohol – og en markert økning i alkoholrelatert dødelighet.

Men ikke hos yngre, folk i arbeid eller eldre. Veksten i skader kom hos såkalt mindre privilegerte, som arbeidsledige, viser den finske studien om avgiftskuttet fra 2010.

Og veksten ble ikke varig: Fra toppåret i 2007 har finnenes forbruk sunket nær 20 prosent.

Billigere alkohol fikk finnene til å drikke mer i en periode. Den kraftige prisøkningen på norskdrukket alkohol som grensestengningen har skapt, har ennå ikke fått oss til å drikke mindre.

Den norske folkeleveren tar ikke skade av hjemlige avgiftskutt, men av totalt alkoholkonsum.

Dersom regjeringen senker avgiftene i 2021-budsjettet, slik at snittprisen for alkoholen vi drikker kommer ned igjen mot førkorona-nivå, vil forbruket øke og bli høyere enn det var før koronaen? Det er en tolkning så frisk som en Fjellbekk.

Et avgiftskutt, kombinert med å vrake den antikvariske, usosiale og miljøskadelige taxfreeordningen, betyr ikke med sikkerhet at snittprisen på alkoholen vil drikker, vil gå ned.

Heller ikke er det sikkert at forbruket øker. Det kan like gjerne hende at vi drikker mer norsk. Med større inntekter til fellesskapet og flere arbeidsplasser i bygd og by.

Det vil være bra, både for statskassa og folkehelsa.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommuneøkonomi på jordet