Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ivar Gaasland - globaliseringens apostel

Ivar Gaasland utlegges i Nettavisen som «ekspert på norsk landbrukspolitikk», men er først og fremst motstander av norsk landbruk – og en apostel for det «frie», globaliserte næringslivet.

Besøkte Dyrsku'n: Førsteamanuensis ved BI i Bergen, Ivar Gaasland, vil importere maten. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.
Besøkte Dyrsku'n: Førsteamanuensis ved BI i Bergen, Ivar Gaasland, vil importere maten. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI i Bergen rykker ut mot norsk jordbruk – igjen. Det er ikke særlig overraskende. Mer overraskende er det at Nettavisen presenterer Gaasland som «ekspert på norsk landbrukspolitikk». Det er nok vel så dekkende å omtale Gaasland som «en av de fremste motstanderne av norsk jordbruksproduksjon», eller «ekspert på å fremme det globaliserte næringslivet».

Overskriften i Nettavisens Økonomi-seksjon lyder slik: «BI-ekspert forklarer de høye matprisene: – Vanvittig». Den sedvanlige klagesangen over det tollvernet som sikrer matproduksjonen i dette karrige landet, ender opp i kjente Gaasland-konklusjoner, som «mangel på utenlandske aktører skaper monopoldrift», og at «roten til alt det onde» er norsk landbrukspolitikk.

Annonse

Gaasland mener norske matprodusenter har et urimelig overtak i forhandlinger med de tre matvaregigantene her til lands, og at det er er årsaken til «høye» matpriser – og bør ikke tas alvorlig.

Førsteamanuensis Gaasland skånes for ethvert kritisk spørsmål, og for ethvert naturlig oppfølgingsspørsmål, som for eksempel: Mener han at det skal produseres mat i dette landet? Hva er det som gjør at han er diametralt uenig i Stortingsflertallets målsettinger for norsk matvareproduksjon? Hvor høye er de norske matprisene egentlig – om en tar lønns- og kostnadsnivå her til lands i betraktning? Kan det være at globale storkonsern som Nestlé også bedriver en slags global «monopoldrift»? Med tanke på klima- og naturutfordringene: Hvor hensiktsmessig er det med et globalt matvaremarked? Hvem er det som tjener mest på et globalt matvaremarked – norske forbrukere? Hva om tørke eller våtere og villere vær rammer land som Gaasland vil importere maten fra – hvor billig blir det for oss da?

En av årsakene til at førsteamanuensis Ivar Gaasland bør omtales som «motstander av» framfor «ekspert på» norsk jordbruk, er mangel på oppdatert kunnskap om det norske jordbruket. Gaasland hevder at «leverandørsiden til matbutikkene i Norge er sterkt konsentrert, dominert av noen få norske aktører».

Om Gaasland mener at for eksempel norske frukt og grønt-produsenter har et urimelig overtak i forhandlinger med de tre matvaregigantene her til lands – og det er årsaken til «høye» priser – bør han neppe tas alvorlig. Om Gaasland ennå ikke har forstått at bøndene, som relativt små enkeltprodusenter i en biologisk produksjon, har organisert seg i samvirkebedrifter for å møte sterkere markedskrefter – så er det fordi han ikke vil forstå det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Spiller rulett med dyrehelsa