Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Inntektssuppe med kjøtt i mørket

Hvorfor later bøndene som de tjener mye mer på arbeidet sitt enn de faktisk gjør?

Sponser produksjonsmidlene: Norske bønder jazzer opp årsverksinntekten sin ved å avstå fra avkastning på driftskapitalen. Foto: Fliegl
Sponser produksjonsmidlene: Norske bønder jazzer opp årsverksinntekten sin ved å avstå fra avkastning på driftskapitalen. Foto: Fliegl

Visste du at norske renholdere tjente over 550.000 kroner per årsverk i fjor?

Du ble overrasket nå, ikke sant? Har en lavtlønnsgruppe fått et fortjent lønnshopp etter å ha stått i frontlinja mot koronapandemien?

Nei da. Men jeg fremstiller det slik. Jeg har nemlig tatt med vederlaget til renholderens kapital.

Renholdere kjører rundt i små biler, på vei fra golv til golv i bygd og by. Og små biler koster. Det blir fort kapitalslit og -kostnader på 100.000 i året. Så må renholderne ha næringsarealer til utstyret sitt, og til administrative støttefunksjoner.

Alt dette betales av dem som kjøper renhold. Renholderlønna ligger på rundt 400.000 kroner. Påplusset kapital- og andre kostnader til bil, lokaler og støttefunksjoner blir renholderens inntekt om lag 550.000 kroner.

Det går jo ikke an å regne sånn, tenker du kanskje. De siste 150.000 kronene havner jo ikke i renholdernes lommer i det hele tatt. Å si at renholderinntekten er 550.000 kroner er grovt misvisende?

Det er riktig. Men det er slik inntekten til norske bønder beregnes – og presenteres. Som "vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk" (VAEK).

Både vaskebyråer og bønder har egenkapital. For sistnevnte er det millionbeløp i jord, skog, bygninger, maskiner og redskap. Egenkapital må gi avkastning. For ingen gidder vel å ta risikoen med å ha kapitalen sin stående i risikabel næringsvirksomhet, hvis bankens innskuddsrente gir bedre avkastning?

Jo da. Bøndene gjør.

Svinebonde Ola Lie Berthling beskrev i fjor en kollega med gjeldfri produksjon, som tjener 350.000 kroner i VAEK – og har en egenkapital på 3,5 millioner.

Om bonden regner 10 prosent avkastning (svin er risikabel og markedsutsatt produksjon, og risikokapital må belønnes høyere), jobber han i realiteten gratis.

Den eneste grunnen til at bonden kan "tjene" nok på arbeidet i enkeltmannsforetaket sitt til å ta penger ut, er at han stiller med gratis egenkapital til det samme foretaket.

"Grunnen til at bonden kan "tjene" nok på arbeid til å ta penger ut av foretaket sitt, er at han stiller med gratis egenkapital til det samme foretaket."

Norske bønders VAEK i 2019 var på 353.000 kroner. Fratrukket kapitalvederlag var den reelle arbeidsinntekten per årsverk godt nede på 200.000-tallet i snitt.

Annonse

For å oppsummere: Jorda, fjøsene og redskapen som produserer maten du spiser, sponses av en ekstrem lavinntektsgruppe med milliarder av kroner hvert år. Sponsingen usynliggjøres av det inntektssystemet bøndene selv sverger til.

Bondelaget og staten er nemlig enig om å bruke VAEK. Som Ole Chr. Hallesby skriver her i avisen, slipper de da å ta standpunkt, både til hva slags timelønn bøndene bør ha for arbeidet, og hva slags avkastning de skal få på kapitalen. VAEK brukes for å beskrive alt – men sier ingenting.

Bøndene våkner nå. Bondelagene i Rogaland, Innlandet og Østfold har alle krevd at Norges Bondelag slutter å forhandle med staten om et falsk arbeidsinntektsmål.

Bondebyråkratene på toppen av laget er – ikke uten grunn – skeptisk til å skrote VAEK. Det kan rokke grunnlaget norske bønder forhandler på. Det legges i Budsjettnemnda for jordbruket. Hvis ikke bøndene og staten blir enige her om en mer korrekt regnemåte, blir det Finansdepartementet som beregner bondeinntekten. Det tjener ikke norske bønder på, mener Bondelaget sentralt.

Men bøndene tjener vel heller ikke på å bløffe folk med at bondens arbeid betales mye bedre enn i virkeligheten?

Staten og bøndene må enes om hvordan bondekapitalen skal verdsettes – og hva slags avkastning eierne bør kunne kreve av den. Dette er krevende spørsmål både metodisk og politisk.

Derfor blir det neppe endring i vår. Representantskapet i Bondelaget vil rett nok ha inntektsbegrepet drøftet, men det må ikke komme i veien for arbeidet med "et kraftig inntektsløft målt i kroner".

Spenningen knytter seg til Bondelagets landsmøte i juni. Grasrottrykket er sterkt. En ny rødgrønn regjering vil fort måtte forholde seg til at faglagene nekter å forhandle på VAEK neste vår.

I Bondelaget advares det: Hvis staten får beregne bøndenes inntektsvekst ut fra en lavere inntekt, skal det færre millioner til for å gi bøndene prosentvis høy inntektsvekst. Men er det politisk gangbart å gi småpenger til folk som tjener under halvparten av andre grupper?

Et annet utslag er vel så sannsynlig: Riktige inntektstall kan gi lavere bondetall.

For den heltidsslitende bonde er det neppe noe problem å få se svart på hvitt hvor dårlig betalt jobben egentlig er. Livsstil er livsstil, og så lenge det står mat på bordet når gjødselregninga er betalt, er inntekten til å leve med.

Den jevne norske deltidsbonde med kontorarbeid attåt kan se annerledes på saken. Hvis slike får synliggjort hvor mange hundretusener og millioner de kan få ut av å slutte med gratisarbeidet og heller selge bruket, kan mange finne på å gjøre nettopp det. Bankkontoer må verken melkes eller pløyes.

Dette er krevende. Det folk trenger å vite, er enkelt: Norske bønder tjener MYE mindre enn 350.000 på å jobbe ett årsverk.

Neste artikkel

Koronaen og lokalmat: Aldri så galt...