Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Idealer på flukt

Ingen flyktninger får det topp i Norge, uansett hvor korrekt og sendrektig vi tar imot. Det viktigste nå er å få folk kjapt vekk fra fra Europas togperronger.

Haster: Millioner av flyktninger må vekk fra veien og inn under trygt tak, skriver vår kommentator. Foto: Siri Juell Rasmussen
Haster: Millioner av flyktninger må vekk fra veien og inn under trygt tak, skriver vår kommentator. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er søndag, men ikke søndagsfred fra TV-en i stua. Bombede fødeavdelinger og jugende russere er aldri av det gode.

Inntil 100.000 flyktninger til Norge fra Ukraina? Hvorfor ikke, sier jeg. 6,3 millioner svensker klarte å ta imot 50.000 nordmenn under 2. verdenskrig.

Men hva skjer med morsmålsundervisningen på skolen? Hva skjer på legekontoret, når en babusjka har vondt ved blindtarmen et sted? Hvordan oppfylle kravene til norskundervisning?

Og hvor skal vi ha dem?

I flyktningkrisen i 2015 tok det i snitt 5 måneder fra ankomst til endelig bosetting for den enkelte flyktning. Disse månedene kan leves i mottak, et gammelt hotell, et utrangert sykehjem, Eller, som statsministeren åpnet for i Stortinget på fredag, i lagerbygg og teltleire?

Vi kunne tatt imot dem vi, sier junior. Han ser lyst på å få folk i ledige soverom i huset, noen å game med.

For alt jeg vet, ser han også fram til å få avlastning og hjelp til sitt daglige slit: Rydde kjøkkenet, støvsuge hver 14. dag. Og nå er det snart vår. De plukker nok stein og sager ved i Ukraina også, mener han på.

Jeg tenker: Ja, hvorfor ikke?

Det haster. På stinne togperronger og i overfylte haller i Polen venter gribbene, i form av europeiske menneskehandlere.

Gribbene finnes også i Norge, advarer Rødt. Noen vil tjene penger på flyktningkrisen. Bare det offentlige og ideelle organisasjoner skal få drive flyktningmottak, mener Rødt.

Alle skattebetaleres penger skal gå til flyktningene, og ikke til private mottak som fyller eiernes lommer, sier partiets stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund til NRK.

Annonse

Konfrontert med at offentlig drevne asylmottak er dyrere i drift, og dermed kan hjelpe færre, svarer Lund at det må bevilges mer penger (representanten nevnte ikke skattebetalerne her, men det er de som må betale for Rødts politikk også), og at offentlige mottak må "drives på en god måte for dem som jobber der".

For Rødt er det greit å drive arbeidsgiverpolitikk på flyktningenes og skattebetalernes bekostning, men ikke å betale private for å stille med rask opptrapping av hjelp og (gud forby) privat bygningskapital.

Uten at private aktører stiller med fleksibilitet i krisetider, må det offentlige bygge opp ledig mottakskapasitet i forkant. Vi må vedlikeholde tomme flyktningmottak i tiår etter tiår, i påvente av fremtidige flyktningkriser.

Rødt har rett i at ingen vil høste profitt av dette. Tvert imot vil alle skattebetalere høste store ekstrakostnader. Det har aldri vært noe problem for Rødt.

Den britiske regjeringen varslet tidlig i Ukraina-krigen at britiske husstander som tok inn flyktninger, får tilsvarende rundt 4000 kroner i måneden i godtgjørelse.

Før Rødt ser for seg flyktninger som stues inn som stuepiker og ryddegutter i kjelleren på Downton Abbey, mens lorden skuffer inn, er det verdt å minne om at den jevne brite ikke har så mange kvadratmetre å leve på som vi har i Norge.

Skattesystemet vårt, med skattefradrag for boliglån, stimulerer ulønnsom investering i bolig framfor lønnsom investering i næring. Nå har vi mulighet til å ta ut human avkastning fra denne skattepolitikken.

Jeg har aldri drevet asylmottak, men jeg driver en husstand. Det er ikke noe å tjene penger på. Men det lar seg gjøre å huse noen medmennesker ekstra i noen måneder, billigere enn hva en kommune eller et aksjeselskap kan gjøre.

Det blir ingen fest, og det vil stundom gå galt. Noen ukrainske barn vil havne utenfor i skolen. Noen vil gå over normert tid før de får helsesjekk. Men ingen flyktninger har det topp, uansett hvor gjennomadministrert korrekt og sendrektig vi tar imot dem.

Det viktigste nå er ikke å gjøre alt rett, det er å få folk vekk fra togperrongene og hallene i Polen. Hvis ikke alle flyktningbarn får godkjent læreverk i morsmålsundervisning fra dag 1, so what? Først og fremst trenger de å sitte i en fredelig skolelobby og dele TikTok-videoer med norske barn.

Flyktninger bør raskt ut i samfunnet, sier statsministeren. Nå er jo jeg ravende inhabil, men jeg ser for meg at meg og junior, bestemor og bestefar i kjelleren, naboen over bekken og ungene i nabolaget, vi er et samfunn, vi og.

Dette er det sivile samfunnet, det som fantes før velferdsstaten og vil finnes etterpå. Der du hjelper folk fordi du vil og kan, ikke fordi du har skattebetalernes penger å rutte med.

Kanskje vil det være vel så bra å leve der som i Rødts statlige Flyktningmottak 66.

Neste artikkel

En luftig utlysing