Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

I dødsskyggens dal

Alle regjeringspartiene sliter. De to som sliter mest, tåler det minst.

Utsatt til: Olaug Bollestad (KrF, t.v) og Venstres Trine Skei Grande (t.h) ligger an til å få tilsammen fire stortingsseter. Foto: Siri Juell Rasmussen

Da Kjell Magne Bondevik ble statsminister for Sentrumsregjeringen i 1997, var det med 25 KrF-stortingsrepresentanter i ryggen. Senterpartiet hadde 11, Venstre 6. Etter 22 år ser disse tallene helt ville ut – for alle tre partier.

Senterpartiet har kastet sin bygdeborgerlige ham og slått rødgrønne regjeringsvinger ut med SV og Ap i to perioder. I dag noterer partiet seg for 27 representanter på snittet av stortingsmålinger.

I fjor ble kursen lagt om dit vinden bar: Inn i regjering. Det viste seg å være dødvann.

Venstre og KrF beholdt lenge en sentrumskurs. Men farkostene har seget av til styrbord som en Færder-skute etter vending. I fjor ble kursen lagt om dit vinden bar: Inn i regjering. Det viste seg å være dødvann. I dag ligger V og KrF an til å få inn to representanter hver på Stortinget.

I fjor sommer lå KrF og Venstre over sperregrensa på snittet av meningsmålinger. I dag har partiene drattet ned under tretallet. Rødt og MDG har i samme periode hevet seg fra sperregrense- til seksprosentnivå.

Hvorfor går det så dårlig med partier som går inn i Erna Solbergs regjering? "Det går litt dårlig for alle fire partier for øyeblikket. Vi snakker ikke nok om resultatene som begynner å komme etter seks år," svarte Erna Solberg på spørsmål fra DN i går.

I sin oppsummering av 2019 så langt snakket Solberg om "summen av det fire partier får til over tid". Men hun er også ærlig nok til å snakke om det to partier får til, som velgerne aldri har bedt om.

Et stort flertall av velgerne i 2017 stemte på partier (Frp, H, Sp, KrF) som ønsket å videreføre pelsnæringen. Det kan være at Venstre allerede har tatt ut potensialet i velgersegmentet som både vil forby pels og matproduksjon på myr og brakke skog, og mener seg næringsvennlige.

"To partier har fått rene gjennomslag i vår. Men det har ikke skapt brus i disse partiene", innrømmer statsministeren. Hun påpeker at det må finnes kompromisser både i store og små saker. Problemet for småpartiene er at de taper de store sakene om klimautslipp og flyktninger.

Annonse

Og de små seirene? Venstre får vernet mye skog. Men som meningsmålingene viser: Det blir ikke redningsplanker av uhogde trær. Partiets tiltuskede pels-seier ble en fjær i hatten, men fjær flyter ikke på opprørt velgerhav.

KrF gjorde selv sitt beste for å tone ned den seieren på abort partiet har fått gjennom: Kanskje bare en håndfull mødre får sine rettigheter innskrenket, bedyret KrF. Hvilket selvsagt betyr at det er få ufødte liv KrF hjelper gjennom sin insistering på å legge restriksjoner på vanskelige, personlige valg.

Det var KrF-leder Knut Arild Hareides hastige og uvarslede krav om retningsvalg i fjor høst som gjorde veivalgsprosessen til en shoot-out, og spenningene i partiet til fronter. Men det er Kjell Ingolf Ropstad som må forsøke å styre overlevende vinnere og tapere på den gamle valplassen som er KrF. Der vet alle hvilken farge Ropstad bar: Den mørke, blå.

Ropstads rasjonalitet utfylte Hareides engasjement. Alene fremstår Ropstad først og fremst som kjedelig. Det er antakelig på overlevelsesinstinkt at Ropstad har valgt å holde hodet lavt og internt.

Han har likevel klart å bli syndebukk både for Sigrid Bonde Tusvik og hennes rødkledte kompani av TV-rusede likestillingsdystopikere, og for den politiske delen av en Pride-bevegelse han ikke vil gå i tog for. Uten at velgerne liker det.

Oppsummert

Rasert velgermasse

1 Sist de gikk i regjering sammen, hadde V og KrF 31 stortingsplasser. Valg i dag ville gitt 4.

Puslete

2 Små seire hjelper ikke når de store sakene går andre partiers vei.

Innadvendt

3 Intern uro og mange kronprinser og -sesser kan gi en tung valgkamp for Venstre og KrF.

Sakene som har dominert inngangen til valgkampen fremstår ikke som gavepakker for KrF og Venstre. MDGs nei til nye store veiprosjekter gjør at de grønne kan ta eierskap både til miljø og lavere bompenger. Venstre må stå bak Jon Georg Dale, samferdselsministeren som bakser i spagaten mellom enormt mye ny vei og enormt store bompengekostnader.

Trygve Slagsvold Vedum forteller alle KrF-velgere mellom fjord og fjell sin historie om distrikter som fraflyttes og elitene som tjener på det. Så lenge KrFs sjef heter Jern-Erna, betyr det mindre for gjennomslagskraften til Vedum at historien var den samme nedslående også da Vedum var på elitevakt og kjørte svart limousin.

Småpartiers valgløfter må være mer konkrete og spissere enn de generelle og trygge styringsvarslene som store partier kan gi. Men partilederne sitter utrygt både i Venstre og KrF. For de ikke ubetydelig mange som går med en partileder i magen, kan det oppleves som trygt å legge seg på den etablerte partilinjen i høst, og droppe store og friske valgkamputspill med lav forankring i partiet.

Sola har snudd. Det kan bli hustrig i dødsskyggens dal i høst.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gilead eller Gratangen