Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hytteforbud på myrgrunn

Vi byggger stadig færre hytter i hutaheiti, og stadig flere nær norske bygdesentra. Det kan vi godt fortsette med.

Sentrumsnært: Det er snart slutt på å spre hytter som hagl rundt om i utmarka. Foto: Lars Kristian Steen
Sentrumsnært: Det er snart slutt på å spre hytter som hagl rundt om i utmarka. Foto: Lars Kristian Steen

Autoritær politikk har alltid gode begrunnelser. Nå er det miljø og klima.

Partiet som har drevet gjennom tvungent kjøttkutt for Oslos pleietrengende eldre, vil nå forby hyttebygging utenfor eksisterende hyttefelt. Hytteområder som ikke allerede har vann, strøm, kloakk og vei, skal ikke få det, hvis MDGs forslag til partiprogram får gjennomslag.

Heldigvis trenger vi ikke lefle verken med sperre- eller menneskerettsgrensen for å debattere norsk arealbruk.

For det har vært mye rar hyttebygging. Hver mann sin nut eller sjøkant, det var mottoet da akademikerne vendte tilbake til sin barndoms dal for å bygge sine nikkersbuer før og etter siste krig.

På 70-tallet, da kremtomtene i (inn)sjøkanten var nedbygd, fulgte bygdefolket etter på hyttetur: Odelshaveren gjenopptok seterbruken på fritida, mens søsken og søskenbarn fikk hver sin hyttetomt i arveoppgjør, spredt som hagl rundt om i gårdsskogen eller -fjellet.

Velstandsutviklingen fra 80-tallet har bragt øvre by-middelklasse ut på landet og inn i hyttebyene.

Det er hytteproblemer innad i Høyre, et hittil ukjent problem der i gården. Bunadskledte Høyre-folk i distriktene har hittil hatt tomter å avse til sine partifeller i bygården.

Nå mener Høyres Lene Westgaard-Halle fra sin plass i Stortingets energi- og miljøkomité at Norge har vært for liberale - med hyttefelt. Bunads-Høyre svarer med å gi gass, ikke brems: Fritidsbebyggelse på 0,14 prosent av landarealet er et marginalt problem, men en motkraft mot avfolking og gjengroing, er budskapet fra kråskapet.

I de siste tiårene har hyttetallet vokst med en drøy prosent årlig, omtrent som befolkningsveksten. Andelen hytteeiere blant oss øker altså ikke. Det ville ellers vært naturlig, gitt velstandsøkningen i perioden.

Annonse

Dersom MDG får gjennomslag for å fryse tilbudssiden i et voksende hyttemarked, vil resultatet bli spekulasjon og prisoppgang. Hytter blir over tid og arv et rikmannsfenomen igjen, som på 50-tallet.

De sosiale skillene mellom bygdefolk og hyttefolk vil vokse. De advokat-utformede rettighetskravene fra hytteeierne vil vokse om kapp med eiendomsskattekravene fra hyttekommunene.

Hyttedeling, sier MDG, som om det kan vedtas. For det må det jo. Investor-Preben blir neppe mer interessert i å leie ut sitt treskårne chalet til rørlegger Ronny med familie.

Det finnes all slags hytter her i landet. Rundt krigen så bøndene verken skog- eller slåtteverdi i en myrlendt haug, og solgte biten for en slikk og ingenting. Utedassen er kanskje nostalgisk vakker, men den drenerer rett ned i tjernet, og hytta kan påvirke like mye natur som et helt hyttefelt.

Spredt hyttebygging er i praksis forbudt i de fleste hyttekommunene. De krever fortetting, vann og avløp. Hyttefelt med laftebrutalisme og varmekabler i oppkjørselen er kanskje visuell forurensning, men sentrum ser kanskje ikke så bra ut fra før. Arealbruken per hytte er lav, og det er ofte langt til urørt natur. Og avrenningen går i det kommunale renseanlegget.

Eiendomsmeglernes prisantydninger viser fritidsverdien i en nedbygd myrflekk. Nå vet vi at myrflekken også har klimaverdi. Den binder karbon. Drenerer du myra, slipper du ut karbon. Denne uka kom forbudet mot å ødelegge myr for å dyrke mat. Må ikke også fritidsboligbygging i myra stoppe?

Norske myrer krymper på kartet, men vokser i vertikalen: Myr legger på seg en millimeter i året. Ifølge en rapport innhentet av WWF tar intakt myr opp 700.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Nedbygd myr slipper ut 200.000 tonn. Hyttebygging i myra øker altså ikke samlede myrutslipp, men reduserer bindingen i myra.

Høyre-krangelen om hyttebygging gjelder tilsynelatende fortid i større grad enn fremtid. Også Lene Westaard-Halle vil ha fortsatt hyttebygging med veier og infrastruktur i distriktene, om enn skånsomt.

Hva med naturavgift på nedbygging? Avgiftsvåpenet er nordmanns vis for å tjene på alt vi ikke liker. Men det kan være greit å huske at bøndene, som definitivt vil stanse nedbygging av matjord, mener at en nedbyggings-avgift kan virke mot sin hensikt.

IKEA omsetter for milliarder på hvert dekar matjord under kjøpesenter. De har råd til å betale enhver tenkelig avgift. Den bemidlede hyttebygger har også råd til å karbonkompensere myra under annekset. Det blir mer i statskassa, men ikke mer natur.

Myra bør i størst mulig grad forbeholdes verdens viktigste oppgaver - i dag og om 100 år: Matproduksjon og klimabinding. Næringsliv og naturbruk kan bruke ny kunnskap om klimaeffekter til å endre seg, ikke stenge ned. Det finnes mye bygdenær berggrunn å bygge hytter, hus og veier på her i landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Økomelk er ikke rett priset