Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hytte og hus, men intet magemål

Hytteeiere vil ha dobbel stemmerett, ingen hytteskatt og ingen nye hytter i nærheten.

Eiendom: Rundt 300.000 av landets 500.000 hytteeiere betaler eiendomsskatt. Foto: Lars Kristian Steen

Der jeg kommer fra, kunne du kjøpe hyttetomt i sjøkanten for ei klokke. Dette var på 50-tallet, da akademikerne ga seg nikkersen og hyttelivet i vold på verdiløs grunn. Måsarabben uten skog eller slåttegras var jo ikke brukandes til noe. Og den klokka var grådig fin, da.

I dag slår barnebarna plenen foran hytta, som nå er anneks for et chalet med innlagt vann, strøm og pappvin. De bygger gjerde mot den helv... sauen som ellers skiter ned alle terrasser den kan. Gjødsel til plenen kjøper de i plastsekk på Felleskjøpet.

Og de klager. I fjor var det den praktiserende fluefisker og tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn som protesterte mot hyttegrend-bygging i Flå. Han skulle ha seg frabedt nyrike høystandardhytter i nærheten av hans tilbaketrukkent veiløse "secluded spot" ved Vassfaret. Å eie hytte er ingen menneskerett, informerer juristen. Den retten tilfaller bemidlede og arvinger.

I år har de brede hyttefelt og de enslige hyttepatrisiere gjort felles sak mot felles fiender. Hytteutsikten er truet av vindmøller, og det kan vi ikke ha noe av. Fornybar energi får de årne seg med sjøl nede i Europa. Vi har da vannkraft så vi klarer oss? Varmekablene i oppkjørselen på Blazerfjell Panorama virket fint i påsken, iallfall.

Så har du folkestyret. For tror du ikke de bondeknølene i kommunestyret har fått det for seg at skattetaksten for hytta i strandkanten skal være høyere enn de krasafarne gårdsbygningene de får overta på odel og subsidier?

Flere og flere eiendomsbesittende betaler eiendomsskatt, kan generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, avsløre. I Aftenposten forteller han at slett ikke alle hyttekommuner "oppfører seg" når de bemidlede klasser fra byen kommer Tesla-veien til hyttefeltene i dalstroka innafor.

– Mange hytteeiere er patriotiske deltidsinnbyggere. Men de har verken stemmerett eller annen formell innflytelse på kommunen «sin», beklager Bringsvor. Det lyder som et ekko fra de patriotiske te-sabotører i de amerikanske kolonier: No taxation without representation.

Hyttelaget har nå, i det som ser ut til å være fullt alvor, utredet den gamle og hevdvunne tanke om at stemmerett skal følge av eiendomsbesittelse. Har du både hus og hytte, har du rett til å stemme begge steder. En tanke så antikvarisk at Frp finner den riktig spennende.

I et anfall av ydmykhet utreder hyttefolket også en løsning der de ikke utvider, men deler stemmeretten sin. Folk som både har hytte både på fjellet og ved sjøen, for eksempel dele stemmen sin i tre. Skikken med to valgdager skulle hermed være sikret. Du rekker knapt å stemme på Hafjell og Hvaler samme dag.

Annonse

Oppsummert

Vi är många

1 En halv million nordmenn eier hytte. Det er ganske mange ganske bevisst på.

Dobbelt folkestyrt

2 Er du så rik at du kan kjøpe en hytte, bør det følge stemmerett med. Mener hyttefolket.

Luksusskatt

3 Det er ingen menneskerett å eie hytte. Har man ikke råd til hytteskatt, kan man selge.

Kommunene skor seg på fritidsbefolkningen sin, mener Norsk Hyttelag. Vi bygdefolk som tilbringer fritid i byen, kjenner oss dønn igjen. Vi strømmer til Kebab City for å se amerikanske band i Oslo Spektrum, eller se laget vårt tape på Ullevaal.

Så drikker vi dvaskt Ringnes-øl til 119 kroner 0,4-eren på utesteder der servitørene er svenske og de innfødte gjestene overser oss mens de chatter med en vegansk venn i New York. Og hva får vi bygdiser igjen for vår tid og pengebruk i Oslo, annet enn flyskam og kanskje en og annen kjønnssykdom?

Hyttefolket mener de ikke får noe igjen for eiendomsskatten sin. Nei, en frisk 50-åring med voksne barn får ikke skole- eller helsetjenester igjen for inntektsskatten sin heller.

Når Tulla og Babben blir enkefruer i hytte-eksil, og hukommelsen og hoftene begynner å svikte, må hyttekommunen stille med valium og rullator.

Skatt funker gjennom livsløpet. Når Tulla og Babben blir enkefruer i hytte-eksil i Hemsedal, og hukommelsen og hoftene begynner å svikte, må hyttekommunen stille med valium og rullator. Det er ikke sikkert hyttekommunene går i pluss.

Hyttebruken er fundamentalt endret siden bestefars tid. Det absolutte skillet mellom bolig og fritidsbolig er kanhende modent for oppmyking. Iallfall i hyttefelt der både veistandard, renovasjon, strøm, vann- og avløpsnett er like bra som i et boligfelt.

Da kan de hytteeierne som har lyst til å få bruke stemmeretten, melde flytting. I kommuner som Tydal, med 781 fastboende og 1536 hytter, får de kjapt flertall for å fjerne hytteskatten. Til gjengjeld får de selvsagt en saftig skatteøkning på rekkehuset på Byåsen. Men det kan de jo selge. Odelsgutten til grunneieren i Hemsedal trenger krypinn under jusstudiene til høsten.

Hytteeier Bård Hopen sier i Finansavisen at hytteskatt er "ran mot oss som har fritidseiendom". På den veiløse lavstandard-hytta mi ligger det et Monopol-spill fra 70-tallet. Der ligger et sjansekort med en mer dekkende beskrivelse.

Luksus-skatt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En mer kraftfull politikk for Nord-Norge