Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem skal eie skogen?

Investor Ola Mæles salg av 200.000 mål norsk skog til tyske investorer provoserer, og får rødlampene til å blinke i Sp og Ap. Det er på tide at det går opp et lys for Skogeierforbundet også. Salget av Norge bør stoppes.

Sier nei: Sp vil tette loven slik at tyske spekulanter ikke kan kjøpe opp norsk skog. Men hva med Opplysningsvesenets fond? Foto: Eskild Johansen.
Sier nei: Sp vil tette loven slik at tyske spekulanter ikke kan kjøpe opp norsk skog. Men hva med Opplysningsvesenets fond? Foto: Eskild Johansen.

Eiendomsinvestor Ola Mæle solgte fire aksjeselskaper; Namdal Bruk AS, Store Bjørhusdal Bruk AS, Tunnsjø Bruk AS og Van Severen & Co AS, alle eid av Mæles selskap Sjølyst Utvikling AS. Kjøperen av de totalt 581.000 målene, rundt 200.000 av dem skog og utmark, var den den tyske stiftelsen LAM Land- und Forstwirtschafts.

Det handler altså om spekulasjonskjøp – og spekulasjonssalg.

Senterpartiet lover en opprydning i lovverket for å sikre norsk skog på norske hender, og på næringens hender. Det kom fram under partiets presentasjon av utkastet til partiprogram torsdag. For bønder som driver, eller ønsker å drive, jord- og skog i kombinasjon er selvsagt muligheten for kjøp av tilleggsskog viktig for å kunne styrke næringsgrunnlaget.

"Vi vil tette hull i loven som åpner for aksjeselskaper og salg til utenlandske investorer", slo Marit Arnstad, parlamentarisk leder og leder av Sps programkomité, fast. Det var Solberg-regjeringa som åpnet for spekulasjon i skog, og Marit Arnstad konfronterte også Høyre med salget av Mæle-eiendommene i Trøndelag under trontaledebatten i Stortinget mandag.

Parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, var over grensa for raljering da han svarte Arnstad: "Jeg ble litt i tvil – det hørtes ut som om skogen var i ferd med å forsvinne til utlandet. Den blir i Trøndelag, den blir der den er (...) Men når det gjelder forvaltningen av skog og skogseiendommer – som er der de er – synes jeg ikke at det har så veldig mye å si om det er norske eller utenlandske eiere", sa Trond Helleland.

Det svaret bør norske skogeiere merke seg, ikke minst i Norges Skogeierforbund, som overraskende gikk inn for Høyres frislipp. Nå begynner vi altså å se konsekvensene.Tyske LAM Land- und Forstwirtschafts sitter alt på store skogområder i Trøndelag, etter å ha kjøpt opp norske aksjeselskaper med skog i porteføljen.

Det prinsipielle spørsmålet er selvsagt hvem som skal eie skogen. Pengeadelen; eiendomsinvestorer, AS og svære investeringsfond? Eller skal skogen fortsatt være næringsgrunnlag for personlige skogeiere/skogbrukere og bønder som driver jord- og skog i kombinasjon? Eller skal skogen være kirkegods?

Skogspekulantene, ikke minst utenlandske – men også norske – investeringsfond, har mye kapital å investere. Investorene ser som kjent alltid etter eiendom å sette investeringskapitalen i, ikke minst når rentene er lave.

Annonse

Spørsmålet om kirkegods er ikke tilfeldig. En av landets største grunn- og skogeiere, Opplysningsvesenets fond, er et norsk investeringsfond – som driver opp prisen på skog.

Det pikante er at noen mener at Opplysningsvesenets fond eies av Den norske kirke, mens andre mener fondet eies av den norske stat. Det er ikke riktig avklart. Tenk det. Og dette investeringsfondet kjøper altså også opp skog. Ryktene sier endog at det er Statskog-folk som tar seg av budrunder og skogkjøp for fondet. Snakk om interess-konflikt.

Når det ser ut som en skandale og oppfører seg som en skandale, slik Opplysningsvesenets fond gjør, så kanskje det er en skandale?

For dersom Opplysningsvesenets fond tilhører kirken, bør vel fondet bruke mye mer av kapitalen sin på å holde norske kirker i forsvarlig stand, så kommunebudsjettene ikke tappes unødig? Dersom staten eier fondet, bør vel fondet styres bedre – slik at det blir slutt på å drive opp skogprisene og ekskludere lokale skogbrukere og Statskog?

Både Ap og Sp bør ta ansvar for å rydde opp i, og rundt, Opplysningsvesenets fond.

Høyres avvikling av priskontrollen på skog, som innebar en pris ut fra hva skogen kan forrente, åpnet altså for denne spekulasjonen. Uten priskontroll på skogeiendommer blir det for dyrt for vanlige skogeiere/skogbrukere å kjøpe tilleggsskog. Det blir for dyrt for Statskog å kjøpe opp for arronderingssalg også.

Under den forrige rødgrønne regjeringa, sørget Ap og Sp for at Statskog drev arronderingssalg, som det heter når skog selges til lokale skogeiere og skogbrukere – som slik får styrket næringsgrunnlaget sitt. Statskog kjøpte for eksempel opp over en million mål Borregaard-skog, rundt 750.000 mål produktiv skog. Kjøpet omfattet selskapene Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS.

Det er vel et og annet medlem i Skogeierforbundet som har styrket næringsgrunnlaget sitt gjennom Statskogs arronderingssalg.

Norges Skogeierforbund ser ut til å trives dårlig med at store, norske skogarealer selges til Tyskland. Direktør Per Skorge sa det slik til Nationen torsdag: "Nokre meiner det er greitt at ressursane blir samla på få hender, men det fjernar oss frå den norske modellen. Det er alvorleg å bagatellisere dette, og naivt å tru at dette ikkje er eit problem".

Så hva mener Skogeierforbundet bør være konsekvensene av det? Mener medlemmene fortsatt at fjerningen av priskontrollen på norsk skog var fornuftig? Er det greit at de er lenger unna å kjøpe tilleggsskog enn de noen gang har vært? Er målet å selge næringsressursene til et tysk investeringsselskap og bli rike? Eller bør regelverket endres, slik både Marit Arnstad og Aps Nils Kristen Sandtrøen tar til orde for?

Neste artikkel

Innbruddsmateriale hører ikke hjemme i rettspleien