Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva gjør LO-kongressen med Acer?

LO sa nei til Acer i 2018, følger nå LO-kongressen opp med krav om at Norge må ut av Acer?

Strømprisen: Industriaksjonen demonstrerte foran Stortinget i vinter. "Ja til politisk kontroll over krafta". Foto: Ingrid Godager
Strømprisen: Industriaksjonen demonstrerte foran Stortinget i vinter. "Ja til politisk kontroll over krafta". Foto: Ingrid Godager

Ap-Sp-regjeringa snakker med to stemmer om norsk energipolitikk og skyhøye strømpriser.

Da regjeringas energikommisjon ble utnevnt, sa daværende energiminister Marte Mjøs Persen (Ap): "Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i flere tiår vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn, og sikret vanlige folk lave strømpriser. Regjeringen ønsker at dette også i fremtiden skal være et fortrinn som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet." Vel og bra.

Men hvordan skal energikommisjonen kunne foreslå gode, langsiktige grep mot høye strømpriser i Norge uten en grundig analyse av årsakene til strømpriskrisa? En slik analyse inngår ikke i kommisjonens mandat. Hvorfor ikke?

Stiftelsen De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte, presenterte forrige uke rapporten Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak. Idar Helle, en av utrederne bak rapporten, slår fast at hovedfunnet er krystallklart: Det er økningen av den norske eksportkapasiteten til europeiske energimarkeder med høye energipriser som utgjør hovedårsaken til den norske strømpriskrisa.

Med åpningen av NordLink-kabelen til Tyskland i mai 2021 og North Sea Link til Storbritannia noen måneder senere, økte den norske eksportkapasiteten til 80 TWh (terrawattimer). Det vil si drøyt halvparten av en samlet produksjon i et norsk normalår, som er 155 TWh.

Det er ikke engang omfanget av eksporten som bestemmer de høye prisene. Det er den økte kapasiteten til høyprismarkeder der norsk kraft kan selges, slår De Facto fast. Slik er prisdannelsen på energibørsen Nord Pool. Børsen eies hovedsakelig av Euronext med base i Amsterdam. I sin tid eid av Statnett, men ble solgt ut.

For de norske kraftprodusentene, er det gunstig å selge til den som byr høyest. De finnes i høyprismarkeder som Tyskland og Storbritannia. Og høyeste tilbyder bestemmer prisen, også når strømmen selges i Norge. Da kalles det "alternativpris", det kraften kunne ha blitt solgt for.

"Når norske privatkunder eller bedrifter så likevel kjøper kraften, fordi de trenger den, så blir de nødt til å betale det samme som om kraftprodusenten solgte til høyeste tilbyder i det tyske eller britiske markedet", forklarer Idar Helle i De Facto.

Dermed er det kanskje ikke å undres over at velgerne ser ut til å være misfornøyde med regjeringspartiene i meningsmålingene. Men det finnes grep energiminister Terje Aasland (Ap) og regjeringa kan ta for å snu skuta.

Rapporten Strømpriskrisen viser både umiddelbare og mer langsiktige strukturelle tiltak for å få ned strømprisen i Norge. Umiddelbart: Stans i all eksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene, stans av elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, nettleien må ikke øke, og NorthConnect-kabelen til Skottland må aldri bygges.

Når det gjelder mer langsiktige tiltak, altså strukturelle grep som sikrer politisk styring med våre viktigste naturressurser, konkluderer rapporten med følgende: Beskyttelsesklausulen i EØS må brukes for å regulere norsk krafteksport ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå i hjemmemarkedet. Videre må det forhandles om endringer i volum og tidspunkter for eksport gjennom NordLink og North Sea Link-kablene, eventuelt – si opp avtalene.

Og sist, men ikke minst: Ta Acer og grensehandelsforordningen (EF 7147/2009) ut av EØS.

Mandag starter LO-kongressen. Det er å håpe at tillitsvalgte i industrien blir lyttet til. Og at LO-ledelsen tør der Ap tier. LO sa nei til Acer (EUs energipakke 3) i 2018.

Den kraftforedlende industrien eksporterer for 200 milliarder kroner i året, og står direkte for 17.000 arbeidsplasser. I tillegg genererer industrien sysselsetting i tjenestevirksomhet og i offentlig sektor. Mange lokalsamfunn i Distrikts-Norge er tuftet på forutsigbar og rimelig strøm, på arvesølvet.

Tillitsvalgte i industrien foreslår krav om å gi industrien egne kraftkvoter, begrense den frie flyten av kraft – og frikoble Norge fra Acer (EØS-avtalen). "Vi trenger strukturelle tiltak i stedet for symptombehandling. Det må gjøres noe for å få ned prisen, i stedet for å gi støtte", sier Thomas Eggan, hovedtillitsvalgt på smelteverket Elkem i Thamshavn, til Klassekampen.

Forslagene fra tillitsvalgte i industrien er underlig nok avvist av LO-ledelsen, men de vil bli reist på nytt under kongressen. Det kan se ut til LO-ledelsen mener økt kraftproduksjon er selve løsningen på strømpriskrisa. I så fall ser LO-ledelsen bort fra årsaken til de skyhøye strømprisene.

Hverken LO eller regjeringa vil klare å finne tiltak som sikrer politisk kontroll over krafta, dersom de ikke tar utgangspunkt i de reelle årsakene til skyhøye strømpriser i Norge: Fri flyt og økt eksportkapasitet.

Neste artikkel

Topplederlønningene skaper større forskjeller