Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høna, egget og kyllingen

Den som vet hvordan logoer og pølser blir til, bør være veldig redd for matkulturen sin.

Feilmerket: I 1929 ville ingen pølsemaker ha blandet fugl i wienerpølser og kalt det matglede. Foto: Prior
Feilmerket: I 1929 ville ingen pølsemaker ha blandet fugl i wienerpølser og kalt det matglede. Foto: Prior

Slakterisamvirket Nortura endrer logoen på sitt egg- og hvitt kjøtt-merke, Prior. Den nye logoen ser flott og lilla og fin ut. Så langt alt vel, når vi bare har latt de logo-konservative rase fra seg, de som har rast siden kirken erstattet det rene kors med krusifikset på 400-tallet ("tenk hvor mange drakmer det vil koste å erstatte millioner av kors?").

Men hva er det som står på den nye Prior-logoen? Og hva er produktet?

"Vi har ... tilført tekstelementet “Matglede siden 1929” for å tydeliggjøre den lange relasjonen Prior har hatt med det norske folk", sier reklamebyråleder Hanne Sundsli. La oss se litt på hva slags relasjon Prior - og kylling og egg - har hatt med det norske folk.

Men litt godvilje har logo-årstallet 1929 relevans for det Prior driver med i dag. Dette året ble Norske Eggcentraler SL stiftet - som en landsomfattende eggsentral for regulering av eggmarkedet. Det hadde ingenting med kylling å gjøre. På dette tidspunktet spiste nordmenn knapt kylling i det hele tatt. Vi spiste de hønene vi måtte ha, for å verpe de eggene vi ville ha. Ikke fordi høne ga oss spesielt mye matglede, men fordi all mat var dyr og måtte spises opp.

Prior derimot, ble etablert 48 år etter Norske Eggcentraler, og ett år etter at Samvirkekylling AS ble etablert i 1976. På dette tidspunktet hadde vi så vidt begynt å grille lørdagskylling her i landet.

I dag spiser vi 10,3 kg fjørfekjøtt (2019, beregnet reelt forbruk) per år. En firedobling i forbruket på 30 år er merkelig nok ikke nok for Nortura. Merkelig nok, fordi Nortura eies av 16.000 produsenter av rødt kjøtt, men bare noen hundre hvitt kjøtt-produsenter.

Annonse

I desember i fjor fikk vi høre om noe som het "hvit jul", altså en julehøytid full av fjørfekjøtt. Noe vi ikke har filla tradisjon for, men som Nortura vil at vi skal få tradisjon for (en av tre spiser kalkun til nyttår, men også det er en ny skikk). En hvitere jul betyr selvsagt mindre salg av okse, asen og annet rødt kjøtt som hører julen til, som har beitet på marken, og som det store flertallet av norske bønder faktisk produserer.

Siden Nortura presenterer en ny Prior-logo med årstallet til Norske Eggcentraler ville det vært historisk korrekt å bruke en kartong egg til lanseringen. Isteden brukes en pakke wienerpølser. Dette handler ikke om å hedre mattradisjoner. Det handler om å erstatte dem med nye.

"Dette handler ikke om å hedre mattradisjoner. Det handler om å erstatte dem med nye."

Wienerpølsene har en tidfestet (1484), geografisk (Frankfurt/Wien) historie og et spesifikt innhold (svin). Medier som tar maten de mattester på alvor, tester fortsatt wienerpølser, ikke kopier av wienerpølser. Når salg av kopipølser er en del av bisnissen, er det selvsagt viktig å presse kopiene av fuggel opp i gryta, slik at folk tror de like gjerne kan spise kopien.

– Logoen binder produktene våre sammen, samtidig som den åpner opp for stor grad av fleksibilitet i øvrige design, sier designsjef i Nortura, Irene Møller. Dette er svært presist formulert. Alt Nortura selger er mat, og i 2021-industriell tapning betyr det at alt kan erstattes med alt og røres i den samme profitable gryta. Kalkun er så fleksibel at den kan produsere både biff og bacon. Familiedeig kan være most av hva som helst (av husdyr, får vi håpe). Og wienerpølser? Man tager hva man haver.

Men det har altså ingenting med matglede og 1929 å gjøre.

Hvis du tror slakterinedleggelsen på Otta er det dummeste Nortura har gjort, bør du ta deg en tur i butikkdisken. Priors nye logo er bare ett av mange skritt i samme retning: Tallerkenen overtas av det hviteste, mest importfôrede, minst kulturlandskap-ytende, minst bonde-sysselsettende og mest industrialiserte kjøttet.

Og norske bønder er med og driver prosessen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En jobb å leve lenge med