Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Holder Bollestad matjorda "hellig"?

Olaug Bollestad sier dyrka jord er en slags "hellig grunn", men gjør lite for å forsvare den fra nedbygging. Nye veier tar langt mer matjord enn planene tilsier. Nasjonal transportplan mangler oversikt over hvor mye matjord som skal bygges ned.

Ord: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sier dyrkajord er en slags "hellig grunn", men gjør lite for å forsvare den. Foto: Siri Juell Rasmussen
Ord: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sier dyrkajord er en slags "hellig grunn", men gjør lite for å forsvare den. Foto: Siri Juell Rasmussen

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) hevdet før jul at jordvern er "svært viktig" for statsråden og KrF. "Ja, mer enn det: Jeg har sagt flere ganger at jeg mener dyrkajord er en slags hellig grunn!" skrev Bollestad i en kronikk i Nationen.

Før jul viste Bollestad til FNs advarsler om at tilgangen til jord, mat og vann strammer seg til. Verdens matproduksjon må øke med 50–60 prosent innen 2050. "Dette kan bli et betydelig problem, siden jordbruksarealene er en knapp og ikke-fornybar ressurs", skrev Olaug Bollestad.

Før jul pekte landbruksministeren på alvoret bak FNs bærekraftsmål nummer to: Å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. "Det er så uendelig mange som 820 millioner som sulter i dag, og de siste årene har antallet dessverre vært økende", skrev Bollestad.

Før jul ga Olaug Bollestad inntrykk av at hun innså alvoret. Hun viste til FNs klimapanel, som sier: Alle land må ta i bruk alle de ressursene de har til å produsere mat. Alle land må tilpasse produksjonen til de naturgitte forholdene.

Dersom noe skal kalles "hellig!" i politikken, så bør det også være jorda vi lever av. Jorda, naturmangfoldet og klimaet er premissene for vår sivilisasjon og våre liv.

Det kan høres overbevisende ut når en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti utroper matjorda til "hellig grunn!". Med utropstegn.

Etter jul har Nationen i en rekke artikler vist at Norge har langt mindre matjord enn den offisielle statistikken viser. Jord som er vedtatt nedbygd, jord som er innebygd og utilgjengelig jord telles nemlig med. Det er alvorlig. Hvordan skal Norge kunne ha et effektivt jordvern, når det mangler adekvate tall for nedbygging?

Nationens artikler viste at det var jukset med "hellig grunn!". Og det var gode grunner til å forvente at landbruksminister Olaug Bollestad ville protestere for all verden. At hun ville benytte anledningen til å ta fram FNs bærekraftsmål igjen, og argumentere for hvor viktig det er at et land hegner om muligheten til å produsere mest mulig mat.

Men det gjorde ikke landbruksministeren. Snarere tvert imot.

Etter jul forsvarte Bollestad at hager og parker ble regnet som "hellig grunn!", fordi hager og parker ga et "mulighetsvindu" til å produsere mat. "Sjølv om arealet blir brukt til park eller det er inneklemt, så er det eit moglegheitsvindu. I ein krisesituasjon kan ein dyrke mat der", sa Bollestad til Nationen.

Annonse

Men det er langt flere og enda mer alvorlige trusler mot matjorda enn misvisende statistikk. For eksempel byggingen av nye veier. Ikke minst etter at tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) fikk etablert Nye Veier AS, som skal bygge "mest mulig vei for pengene". Og bemerk: Når "samfunnsnytten" kostnadsberegnes i kroner og øre i disse planene, så settes det ingen prislapp på hverken matjord eller tap av naturmangfold.

Nåværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) forsvarer Nye Veier AS sitt forhold til- og forbruk av matjord.

Tidligere leder i jordvernutvalget og landbruksdirektør i Rogaland i 16 år, Jan Ola Syrstad, advarer i Nationen om at tapet av matjord ofte blir det doble eller tredoble av hva som forespeiles i veiplaner.

Da det ble bygd en firefelts ringvei på seks kilometer rundt Sandnes for noen år siden, tilsa planene at 350 dekar dyrka jord skulle beslaglegges. Da veien var ferdig, regnet Syrstad ut hvor mange dekar matjord som i praksis var tapt. Det var 1000 dekar.

Selve veien krever mye jord, men tapet av matjord er altså mye mer omfattende enn som så. Striper, hjørner og luker med jord klemmes ofte inn mellom bebyggelse og veien. Disse åkerlappene går etter hvert ut av produksjon fordi de ikke er drivverdige lenger.

Hvordan skal Stortingets jordvernmål (4000 dekar i året) kunne sikres når det i ettertid viser seg at bygging av nye veier tar inntil tre ganger så mye matjord enn det som kommer fram i plandokumentene?

På bakgrunn av landbruksminister Olaug Bollestad insistering på at jordvern er "svært viktig" for henne og KrF, at matjorda er "hellig grunn!", var det forventet seriøse anslag over tap av matjord i Nasjonal transportplan (Ntp).

I de nasjonale transportplanene som kom i 2009 og 2013 ble nedbyggingseffekten rapportert i detalj, både for den totale nedbygginga av dyrka jord – og for hvert av de største prosjektene.

Fredag la samferdselsminister Knut Arild Hareide fram Ntp. Jordvern omtales knapt – på en halv side av 260. «Beslag av dyrket mark skal vurderes særskilt og reduseres i samferdselsprosjekter. Virksomhetene setter krav i kontraktene til håndtering og mellomlagring av landbruksjord slik at kvaliteten på jord- og landbruksareal opprettholdes best mulig», kan vi lese (side 82).

Bollestad hevder at hun og KrF anser matjorda som "hellig grunn", men lite tyder på at matjorda "holdes hellig" av KrF gjennom politisk handling fra sentrale KrF-statsråder.

Neste artikkel

Bønder som ikke kan regne