Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hilsen fra Lorry (et utested i Norge)

VGs fortelling om Trygve Slagsvold Vedum er kraftig forsøplet. Fortellinger om sammenhenger er viktige i den politiske debatten. Derfor må de være etterrettelige, og symbolbruken må være presis. Vedum på sin side, bomma litt på Lorry.

Godt humør: Noe har gjort Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) lattermilde i stortingssalen. På Lorry utløste Vedum latter med formuleringer om at «viktigperene» finnes på Lorry. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Først lo jeg. Det var søndag, på toget på vei fra skauen hime – til min hovedbase og hjemby i over 30 år, Oslo. Jeg gledet meg til å møte gode, gamle venner på Lorry, ei varmestue med rundt 100 ølsorter som inngår i begrepet «hjemme i Oslo».

Møter med bønder i byen, by- og bygdebohemer, by- og bygdekunstnere, EU-motstandere, NRK-venner, tidligere kelnere og hovmestere jeg har kjent, romanser, diskusjoner og drama, sitter i veggene på Lorry. For oss som utvikler nostalgiske trekk med alderen, er det godt å ha vegger fra 1870 rundt seg, og vite at mor og far også satt her, da de gikk på lærerskole og vinterlandbruksskole i hovedstaden.

Jeg lo av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums formulering: «Hvis du har lyst til å møte mange viktigperer i Oslo, bør du gå på Lorry. Det er få steder du finner så mange skråsikre oppfatninger (spesielt etter noen øl) om hvordan Norge henger sammen. Noen går så litt slitne morgenen etterpå ned til frokostmøte hos Civita på Café Christiania for å snakke om for eksempel manglende effektivitet og omstillingsevne blant arbeidsfolk rundt omkring i landet», skrev Vedum i VG-kronikken «Verden sett fra Lorry».

På Lorry smilte en gammel venn til meg fra tre bilder på veggen: Skuespiller Jon Eikemo fra Eksingedalen og Oslo, nummer 22 på Senterpartiets Oslo-liste i 2009. En tydelig bygdestemme på Lorry. Sp-lederens manglende kjennskap til Lorrys historie og hvem som har brukt stedet som varmestue, gjorde selvsagt Lorry-metaforen komisk, og mer alvorlig: Feilslått.

Det er fristende å sitere en tidligere Sp-statsråd jeg nylig snakket med, Svein Sundsbø: «Hver dag dør erfaring og kompetanse, og hver dag fødes total uvitenhet. Vår sivilisasjon er basert på formidling av fortellinger i ulike former.» Fortellinger om sammenhenger er viktige i det politiske ordskiftet, viktige for folkestyret. «Saker teller, men fortellinger avgjør», som kommentator Bjørgulv Braanen nylig skrev i Klassekampen. Derfor bør metaforene/maktsymbolene være mer presist teljet til enn nevnte bruk av Lorry.

Lorry-latteren satte seg i halsen da jeg leste bakgrunnen for Sp-lederens VG-kronikk.

Annonse

Makteliter må defineres helt konkret. Ellers risikerer Vedum å bidra til gruppetenking, en «oss-dem»-tenking. I dette tilfellet basert på kafé-kultur. «Oss-dem»-argumentasjon er uverdig, og hører ikke til i den viktige politiske debatten som skal gi velgerne holdepunkter for egne valg.

Lorry-latteren satte seg i halsen da jeg leste bakgrunnen for Sp-lederens VG-kronikk. Det starter med et intervju med Vedum i VG 4. januar, hvor han får følgende spørsmål: «Mener du at de som bor i distriktene og grisgrendte strøk opplever at de ikke blir respektert av dem som bor i sentrale strøk for måten de lever livene sine på? – Ja. Og nedlatenhet. Det er ikke folk flest i Oslo som har den nedlatenheten. Jeg tror de fleste har respekt for andre, de er skvære. Men makta har en nedlatenhet overfor den måten man lever livet sitt på bygdene, og det man opplever som ikke politisk korrekt», svarer Vedum. Videre sier han blant annet: «Det som provoserer mange med anstrengt økonomi er at økninger i avgifter blir solgt inn som et «grønt skifte», men i store deler av Norge har man ikke mulighet til å ta det toget eller har råd til å kjøpe den Tesla-elbilen».

VG-kommentator Astrid Meland skriver 10. januar en kommentar på bakgrunn av intervjuet: «Vært lite på bygda i det siste, Trygve?» «Nedlatende byfolk, som Slagsvold Vedum snakker om», skriver Meland og hevder så at Sp-lederen «snakker ned bygda». Når Meland spør en «bygdevenn» uten navn om Sp-lederen, får hun sarkastisk svar: «Tydeligvis ikke noen som har råd til elbil på bygda, er vi fattige hele gjengen?», sier «bygdevennen». Vedum feilsiteres og forvris.

Så følger upresise påstander som «motsetningen mellom sentrum og periferi har gått ned». Og, ordrett sitert: «Og dette er en av de viktige fortellingen om Norge. Det er ikke oss mot dem. Man kan komme dit man vil om man står på. Det eneste som trengs er å være flink. Og det er folk på bygda. Men bygdene trenger flere unger. Og er det noe folk på bygda håper på, så er det at kvinner flytter dit og føder barn. Så spørs det da, om damene vil flytte permanent til «Vedum-bygda».» Du verden, er målet å fornærme folks intellekt?

Det er vanskelig å ikke legge merke til VGs bruk av bilde og billedtekst til Vedums Lorry-kronikk. For oss som jobber med slikt, er det umulig å ikke se effekten av kombinasjonen av at Vedum holder høyrearmen ut og høyt, og den uthevede delen av billedteksten: «TIL KAMP». Om det ikke er spekulativt, er det elendig håndverk.

Vedum bør justere metafor-bruken i fortellingene sine. Men den alvorlige forurensningen av debatten står VG for: Kommentatoren feilsiterer Sp-lederen og oppkonstruerer selv en uverdig «oss-dem»-kamp, som hun i tillegg tilskriver Vedum. Tar VG seg ofte slike «friheter»på kommentarplass?

Oppsummert

Feilslått

1 Når Trygve Slagsvold Vedum bruker Lorry som et slags symbol på den makta som er sentralisert I Oslo, blir det skivebom. men også komisk.

VG feilsiterer og forvrenger

2 «Det er ikke folk flest i Oslo som har den nedlatenheten», skriver Vedum. VG-kommentatoren refererer det slik: «Nedlatende byfolk, som Slagsvold Vedum snakker om.»

Advarsel

3 VGs kommentator feilsiterer og forvrenger Vedums utsagn. Er det «friheter» en pleier å unne seg i VG?

Neste artikkel

Senterpartiets vegvalg handler om politikk